mandag 30. august 2010

Musikkbloggen.no skriver om Depui

Depui – Start Healing

Jeg skal ikke skryte på meg mye mailer fra band og artister, men noen ganger i uka plopper det inn mailer fra forskjellige artister som lurer på om de kan få omtale på Musikkbloggen.

Beklageligvis er det meste – vel og merke i mine ører – uinteressant, intetsigende og ekstremt ensforming.

Da er det desto mer befriende når det faktisk dukker opp noe interessant i mailboksen. Slik som det gjorde når jeg fikk mail fra Depui som lurte på om jeg ville høre den nye EPen deres.

Høflig som jeg er så hører jeg på alt (det lille) som blir tilsendt. Og blir stort sett skuffet.

Det skjedd dog ikke denne gangen.

Depui er kanskje litt på siden av den musikksjangeren som omtales oftest her på bloggen, men jeg er en sucker for uttrykksfulle stemmer – og det er akkurat hva vokalist Bent Ivar Depui Tversland leverer.

Greit nok, det hjelper lite med en spennende stemme hvis musikken suger… heldigvis styrer Tversland unna alle fallgruvene på det området. Depui har gode låter, tekster som funker, og bandet er tight som Catwomans skinndress. Depui har blitt omtalt andre steder som litt Tom Waits-lignende, som ikke akkurat er det verste man kan få høre om musikken sin!

Spesielt på tittellåta på denne EPen -sistelåta “Start Healing” er dette veldig tydelig, bass og trommer er det bærende sammen med vokalen, som leveres på Tom Waits’ sedvanlige lidende og uttrykksfulle vis.

Men det er slettes ikke dårligere stilt med de andre låtene på plata. Det blir litt feil å henge seg opp i Tom Waits-referansen, for dette er variert og til tider ganske så unikt. Den første låten, “Here We Go” er på grensen til en fengende poplåt, uten å bli platt og kommersielt. Det er nok egenart til at det fortsatt er interessant. Det er godt produsert, velspilt og tight og hele veien, og med såpass fremtrende basslyd – hvor feil KAN det egentlig bli ?

Låt nr. to, “On The Edge” har mye mer gitartrøkk, og er veldig britisk i lydbildet.

Alt i alt er det en lovende EP, og viser at det bor mye i dette bandet, og at de vil noe med musikken sin – og ikke minst er dette lyd som fungerer også utenfor Norge.

Bandet er aktivt på nett, og jeg ville ikke bli spesielt overrasket hvis vi får høre mer til Tversland og Depui.

EPen kjøper du på bandets MySpace der du også kan høre noen av låtene…


lørdag 7. august 2010

Evjegut på konsertturne landet rundt!

Moisund.com skriver om meg

Depui som er mellomnavnet til den aktive vokalisten og kassegitaristen har holdt på med konsert-virksomhet siden 10 klasse, på ungdomsskolen. Med mersmak fra konsert på skoleballet. Hvor han debuterte med gitaren bak på ryggen, spillende «Wonderful Tonight» solo. Hvor han spilte sammen med sine barndomsvenner i bandet Løvlands Alle. Det var da han pakket gitaret og bestemte seg for å la livet sitt dreie seg om musikk.
Tre år Fordypning i Folkemusikk, et folkehøyskole år og en bibelskole i musikk. Med tanke på inspirasjon og alt annnet som fulgte med.

Foto: Sol Nodeland

Bent Ivar som er 26 år gammel, har blitt sammenlignet med artister som Tom Wait, Oasis eller Kings of Leon. Noe han selv sier seg fornøyd med. Artisten «Industrial Dave» i England, sa en gang etter en konsert Depui hadde hatt. «Who is this young boy, singing like a sixty year old man?»
Men grunnen til den karakteistiske vokalen han har, stammer ifra barndommen. Da han fra tidlig alder var glad i smaken av penger. Han prøvde derfor å spise en fem-kroning, som satt seg fast, og dermed ødela store deler av stemmebåndet, som gjorde den grumsete og hes i ettertid. Fra den gang til idag, har han tenkt lite økonomisk på musikk livet, hvor han spontant reiser til Thailand for å spille konsert, eller Irland hvor han var, sommeren i 2008. Uten å ha mer penger, enn til billetten sin. Men etter, omlag 600 konserter i den Norske land og utland har han satt spor hvor han har vært. Og har et mål i livet om å kunne overleve på konserter, cd’er og kunne reise verden flere ganger, med gode venner.
Både med allsang på konserter/festivaler til et gråtende publikum. Gjør han fremdeles alt dette for å nå frem med budskapet sitt. Nemlig å gjøre verden til et bedre sted.
Han er nå ute med sin første EP «Start Healing», som er tilgjengelig på iTunes, Spotify og resterende nettbutikker verden over, 18 august.
Sporene ble spilt inn i Livingroom Studio, desember 2009 i Oslo.
Til høsten vil Depui legge opp en full Skandenavia turne, mens han studerer Music Managment i Rena. Turneen i Norge start i slutten av Oktober. Datoer kommer fortløpende!

Tidligere utgivelser av Bent Ivar Depui Tversland

Friday Afternoon, 2009 – Ep – Digitalt
KRS Now! – Fordelsen productions – Med låten, I’m Fake
Fight Apathy (Protestfestivalens egen utgivelse gjennom MTG)- Norge, USA.
Stavanger Musikkfest, 2010 – Med låten, Start healing
Norwegian Wood, 2008 – Med låten The Excit. – Kina og Norge
Johnny Kahlua, 2009, Beneath the Sun – Digital distrb.
Page Down single «Now I’m Gone» – page Down records – Norge og Kina

Sjå meir på: http://www.myspace.com/depui

søndag 1. august 2010

Gig i Danmark

The Denmark Gig

Yo!

At the moment I am sitting on the bus way home from a visit in Copenhagen, wich was awsome!
Togheter with Turid Gaarden and her guitar buddy, Casper we played with @ Cafe Zusammen last night. There was a small intimate concert with about 40 people in the bar.
Cafe Zusammen is btw, a none profit bar wich are leaded by The Red Cross. And they serve none artifictial drinks and food there. Wich i really enjoyed!

The first night I started of with a tired face after all the traveling from Norway. The driving was about 6 hour including the walking from the airport and metro station. The plane lukly dident take more then a hour:) I bought the taxfree grosies and was ready for a weekend:)

The first meeting with Turid was very nice. Saying that we only talked with each other on the internett before. (myspace rules:) She then showed me where I was staying. (Dan's Hostel) wich was a cool place for travelers and other people. Meet alot of cool people there aswell, I got their mail from and so on...
After we where settled, we wanted a beer at a jazzy place. So we meet Casper and his GF, Ann Berit wich I really enjoyed talking too. And Nicolai, who treated me with "Gammeldansk" :P hehe
Not my favoritte drink, since it reminds me of Jegermaister:P (old story)
We sat and talked and had a great time to around 01.00 am.
The next day, i woke up with alittle hangover, and desided myself for checking out the city on my own. I took alot of pictures from the town, wich are coming up soon, here. And Facebook. I was trying to find some venues to play at, but only found two or three who was my Cup of tea. But I hope for some feedback from the places I mailed.

Later on the day, we organiezed ourself to meet at the Cafe around six o clock.
There we got the chance to practise on a song we had agreed on playing togheter. Candy by Paulo Nuttini. A song my little sister suggested, that we should play.
Casper and me joined each other on out acts. Without knowing each other more then 22 hours:) It luckly went beoynd expectections:)
I managed to get rid of all my cd's aswell. So now 30 people in Denmark got a button and a cd from Depui:) wee:) And I got a new sticker on my guitar! The Danish flag:)

The concert went well, and the manager of the house enjoyed it, and asked me to come back:)

Conclusion: Super!

søndag 9. mai 2010

Turen til Røvær

Blogg om turen til Røvær

Turen startet klokken 7.30 etter litt for mange øl i Kristiansand dagen før.
Jeg hadde vært på vorsj hos Karoline, som jeg har et lite øye til for tiden. Sammen med Johnny og Birgitta. Som

satt sine preg da jeg våknet.
Magen var urolig, og formen var ikke helt på topp når man vet at reisen er sammenhengende 10 timer.
Men man skal ikke glemme at en reise til et så fjernt og ukjent område som Røvær, er et
privilegium noen opplever. Noe jeg til slutt gjort meg fortjent til. Så heldig som jeg er å få opplevd.
Gjennom Great Moment artist utvikling, hadde Martin RInde hørt rykter om at jeg hadde satte spor i Stavanger

distriktet. Og Norges omegn.
Dette er jo for meg en veldig stor seier for meg, å høre at jeg har blitt lagt merke til i Stavanger. Etter
mange års plagsom markedsføring land og strand.

Tilbake til turen vi hadde. Jeg var fremme i Stavanger klokken 11.00, nøyaktig. På togreisen hadde jeg ringt
en av de få bekjente jeg hadde i nærområdet. Siden Martin ikke skulle møte meg før om to timer.
Daniel Engen, som jeg kjente via produksjons-selskapet hans. (Daniel Engen Productions). De trykker opp cd, merchs

og diverse. Jeg har også begynt å selge cd opptrykk for han på fritiden. En jobb som er provisjons basert, enkel og

morsom, intill videre:) Litt face2face salg, og litt Facebook er ikke vanskelig å håndtere.
Mitt inntrykk av Daniel var absolutt positivt. En som var målrettet, høflig og hadde en tøff tone.
På kontoret traff også klesdesigneren hans "Helge" som hadde våknet på kontoret. Virkelig en hyggelig fyr som ikke

var noe annet enn kul:)
Daneil viste meg noen av coverene han hadde laget for andre artister. Resultatene var veldig gode, og jeg gleder

meg til å selge de videre til andre som trenger opptrykk.

Når vi var ferdig hos Daniel, så kjørte han meg tilbake til sentrum. Heldigvis for min del, så var det Mai-Jazz

dagene i Stavanger akkurat nå. Da er det ekstra fint å ta seg en kaffe i sentrum, mens mann hører all den flotte

gleden av musikk rundt seg. Av de jeg storbanda jeg hørte, så imponerte Frelsesarmeen KRAFTIG! De hadde et utrolig

fint lydbilde, stødig timing og utstrålig. En sjelden glede fra min side.

Nå var klokken nesten to, og jeg skulle treffe Martin og Christian på togstasjonen. Førsteinntrykket var veldig bra

i forhold til hva jeg forventet etter telefoner og mailer. Vi hilste, og kasta bag og gitar i bagasjerommet og

kjørte. De første timene forsvant så fort på grunn av min kjeft som aldri tier still, når jeg treffer musikere fra

andre byer. Jeg spør, graver og blir nesten pågående til tider tror jeg:P Filosofien min er ganske enkel på det

området. Spør en gang for mye, enn for lite!

Ca en time unna var første ferge vi skulle ta i retning Haugesund. Vi klarte å ankomme fergen nøyaktig idet den

reiste. Men heldigvis så gikk båtene hver halvtime.
Etter vi hadde kjørt ca en til timer fra fergen, så ankom vi Haugesund kai, hvor vi skulle ta båt fra kaien til

Røvær. Noen opplevelser kan man bare ikke glemme i livet, og dette var en av dem. Båten som begynte sin ferd rolig,

kom etterhvert til å bli en helt sinnsyk berg og dalbane. Hvor den bokstavligtalt hoppa på vannet. Som jeg skrev

innledningsvis så var ikke magen helt i form, så jeg kjente godt at jeg kunne klart meg fint med helikopter

istedenfor båt.

Men da vi kom frem til Røvær, så tok Janniche Kristengård oss varmt imot, og forklarte hvor vi skulle legge fra oss

bagasjen og gitarene. Vi fikk overnatte i Sjøhuset, som lå tett i tett med havna. Det som overasket meg mest med

Røvær var den annerkjente Nordavinden. I sør-norge opplever man ikke lignende i det helletatt! Jeg holdt

bokstavligtalt på å bli kastet utenfor broren vi måtte over. Du trenge storm fyrstikker for å tenne deg en røyk

visst du trenger det.

Da vi kom til the final destenation, så fikk vi bestilt en pils, og satt opp alt av utstyr vi trengte.
Det var annkommet en videregående skoleklasse som skulle på ekspedisjon samme dag. De spiste mat mens vi hadde

lydprøve. Jeg ble litt smånervøs av alle ungdomene, så jeg kutta lydskjekken for min egen del. Martin og Christian

tok to sanger, og de unge jublet:) De hadde tydligvis gjort et godt inntrykk på gjengen.

Når det var ferdig så fikk vi litt tid til å hilse på lydmannen og folkene på huset sammen med en kald tuborg i

sola. For dere som ikke har vært på Røvær, så anbefaler jeg dere å ta en tur dit! De har ca 114 innbyggere, de

kjører ikke bil der ute. Og de har et utrolig sterkt sammhold i samfunnet. De har en historie om hvorfor det var så

mange jenter på øya også. Denne ble fortalt da jeg var litt bedugget, så ta den med en klype salt.

En dame for lenge siden døde ute på sjøen. Fleste parten av mannfolka på Røvær var fiskere på den tiden. Og de

hadde bestemt seg for å begrave damen som døde, på havet. Samme dag de alle mennene skulle ta med seg damen på

sjøen, var det en stor storm ute. Som førte til at mannskapet gikk under. Og da sies det at nesten 62 barn ble

farsløse, og flere koner ble enker. Siden den gang og frem til idag, har innbyggertallet vokst til ca 114

innbyggere som jeg skrev istad.

Konserten.
¨Planen er jo alltid å begynne på slaget:) Vel, i enkelte tilfeller, så går ikke det.
PÅ Røvær er det ikke så mange folk som bor, og noen av de som er fastboende er ofte på ferie i helgene, eller i

Haugesund som er nabobyen. Når klokken var 21.00, så var det ca like mange folk i baren som det var i salen.
Vi fant ut at det var like greit å vente noen minutter. Så etter å ha pratet med Fredrik(lydmannen) om historie og

diverse, så begynte jeg å spille. Da hadde det kommet tre gjester til :)
Jeg hadde øvd inn veldig mange nye sanger til denne kvelden, som ble litt surrete for meg. Ikke bare det at jeg

glemte tekstene, så klarte jeg også å presantere en sang som jeg ikke spilte! Før to låter etterpå.
Jeg fikk ihvertfall med meg at salen plutselig var blitt litt mer folksomt, og at de satt å lyttet som gale.
Dvs, ingen pratet!! Ahhhhh....Det er kanskje det skumleste jeg vet når jeg spiller.
Men innehaveren (Janniche, som forresten er ei herlig dame:)sa at det er et godt tegn, på at publiküm liker det de

hører. Da ble ting selvsagt litt annderledes:)

Martin og Christian gjorde en kjempe fremføring av sine sanger! Du kan merke at de er veldig rutinerte, og bruker

hverandre så godt de kan. Utfyllende og proffesjonelt!

Etter konserten traff vi litt folk, og tok to øl før vi gikk tilbake til Sjøhuset.
Kvelden var ferdig for vår del, og vi ble invitert til å komme igjen ved en annen annledning.
Jeg ble tilbydt å komme tilbake til Røvær for å holde bandkurs av Janniche. Noe jeg gleder meg masse til:)

Konkluksjon av turen.
Røvær er et idyllisk sted som alle burde få sett! MArtin og Christian er også¨veldig flinke, ikke minst mye mere

seriøse enn musikere jeg vet om. All ære til Great Moment og de som gjorde dagen igår unik!

Tusen takk for meg:)

Mvh Bent Ivar

søndag 6. desember 2009

Depui har vært i studio

Hei igjen:)

Kort breif om studio oppholdet :
Siden fredag den 4 desember har bandet mitt Depui vært i studio frem til idag som er søndagen.
Vi har fått besøk helt fra Kristiansand og omegn for at folk ville spille inn sammen med oss.
Vi har valgt tre forskjellige låter i litt forskjellig sjanger. Det er Here we go som er en rolig låt som handler omhvor mye folk i storbyer blåser i andre. (en sang jeg lagde om London for noen år siden), Start Healing som jeg lagde om Thailand etter mitt besøk der. Utrolig god atmsfære og bra mennsesker der. Og til slutt "On the Edge" som var en hylles sang til en turne jeg og Steinar Hjelmbrekke hadde i sommer.

Innspillgen har gått bra, men har tatt lang tid. Fredagen så var ikke jeg hjemme før etter det hadde gått 17 timer. Samme skjedde i dag, og det ble en 13 timers vakt i går.
Stemmningen i bandet med produsenten/tenikkeren våres har vært strålende. Selv om det fantes uenigheter, så var det alltid mulig å komprimere alternativene til ca det samme:)

Uansett, en stor takk til Hanne Swatland som kom helt fra Kristiansand for å kore, og Kristoffer Thorset som kom fra Oslo S for å spille sax med oss;) hehe

Siste inspurt blir på tirsdag da vi skal mikse sangene:) Det blir gøy!


Bein

torsdag 19. november 2009

Lillesand

Hadde nettopp et show med den nye besetningen til Depui sist fredag den 13 av alle dager.
Noe som resulterte i to dager på snørra og mye moro. Som noen kanskje har fått med seg, så har jeg gitt livet mitt til World Of Warcraft de tre siste månedene. Kanskje derfor jeg har vært så innaktiv her på nettet. Vel, anyway!

Giggen(s.b:konserten) i Lillesand var utrolig gøy. Dette blir nummer fire i rekken av de konsertene vi har hatt med det nye mannskapet til Depui.
Første: Sorrento bar i Oslo
Andre: Showcase for Gramart
Tredje: Cafe Fiasco
Fjerde: Kick scene i Kristiansand
Femte: E-teateret i Lillesand
Av disse fem konsertene, så må kanskje Lillesand si å være den konserten som gjorde at det løsnet for oss. Synd å si det men det var den giggen som var mest surr på av de andre.
Når vi skulle ha lydsjekk så forsvinner lydmannen, og kommer tilbake etter ti min.
Helt syk snål lyd når vi skulle finne monitorer og slikt. Dvs det låt sprengt. (ikke en flott combo når jeg hører meg selv), og masse tulling med klang som jeg bruker når jeg synger.

Jaja. Det varlit konsruktiv kritikk av det harde slag til Lillesand. Men det skal også sies at publikum var fornøyde. Applaus og stemmning var på riktig plass. Spesielt en person i lokalet som hadde slått det meste av promillegrenser, hadde gjort opp sin menning. Enten var det"JÆVLA DÅRLIG PUBLIKUM". Eller Jævlig bra musikk!!!
Jo, det var utrolig flaut:) men det gikk heldigvis bra.
Tilbakemeldingen var fin. Og det ligger en sang ute på myspacen du kan skjekke ut fra konserten.
Toffen Gudersen hadde også visstnok kommet for å høre på oss (siden vi egentlig var siste band på plakaten). Men siden vi ville spille nestsist, så hadde han desverre kommet for seint til Depui:)

Vel, håper det var en liten oppdatering på hva som har skjedd i mitt liv for en liten stund.
Håper ikke det blir like lenge til neste gang:)

Bent Ivar