Studio Blogg 1

Hei igjen folkens.
Nå sitter jeg og Thomas å leker oss i studio med en ny låt kalt "Let it go"
Innspillingen så langt har gått veldig bra. Vi har mer eller mindre gjort ferdig I wish, once to be a king og When she comes. Vi har spilt inn grunnkompet til Destined to Fly, så den er snart ferdig tenker vi.

Vi har brukt en hel masse rare instrumenter denne gangen, og alt er spilt for hånd og evt manipulert lydbildet til en viss grad. Vi har f.eks brukt ett kult instrument som heter Calimba eller noe sånt. Ett svært rør som lager sand lyd. Og masse fete gitar effekter:)

Alt i alt, så er jeg fornøyd med innsatsen som er gjort til nå. Siden jeg ikke har med meg band denne gangen, så får jeg litt mer tid til å eksprimentere og leke litt. Noe jeg har savnet.
Sånn som det går nå, så blir det en blanding av elektronika og akustisk musikk. Det er nydelig:)

Ellers så fikk jeg vært på konsert i går med Jane Helen på Soria Moria som var veldig bra.
Der traff jeg blant annet min kjære søster som var en smule full:P Og Cassandra, som ikke var full i det heletatt:) Før seinere:P

Jeg traff også platesjefen min fra Nordic Records som kjøpte øl til meg og Thomas. Og litt diverse folk rundt omkring. Meget hyggelig kveld alt i alt:)

Imorgen ser jeg frem til å treffe Tuva Syvertsen fra Valkyrien Allstars og Sunniva Lind Høvertstad (Sang også på Silent Child) som skal komme å synge. Det blir cool:)

Følg med!

Konsert på cd butikk og Munkehaugen

Tenkte jeg ville skrive om siste konserten på turen min som var i Arendal på Munkehaugen Kultursenter.

Meg min eminente tour manager mamma var altså på tur igår:) Vi reiste fra Evje rundt halv fem for å være i Arendal rundt klokka 6. Som vanlig har vi alltid de beste samtalene våres når vi sitter i bilen. Så vi pratet om alt mellom himmel og jord mens vi kjørte.

Da vi kom fram dukket Ole johan opp og tok oss hjertlig imot. Sammen med lydtekniker Tore som også gjorde en fantastisk jobb !
Vi gjorde lydsjekken veldig raskt, og ikke lenge etter dukket både Renate fra tidligere drama klassen min. Noe som viste seg å være veldig hyggelig:) Sammen med Renate kom Sheila og Julie som jeg skulle gjøre kveldens act med. Disse to jentene var veldig positive og utrolige flinke til å spille.
Etter ders lydsjekk så tok jeg, Renate og Julie en tur till butikken for å kjøpe sigaretter. Der fant jeg ut av en ting jeg ikke var klar over. Renate hadde tydligvis fått interesse for det samme kjønn:) hehe. Litt satt ut, så jeg turte ikke spørre engang:P
Da vi kom til butikken, så fant jeg en orkide, sånn som det finnes på cd coveret mitt. Som jeg ville ha som rekvisit på scenen:) Sendere så fikk jeg gitt denne til Ole som arragerte kvelden for oss.

Antall publikumere var ikke helt å skryte av, men det var utrolig koselig og intimt med de som var tilstede. Vi hadde også tidligere x-faktor kjendis Carl Fredrik som stod ansvarlig for innholdet i baren tilstede:)
Spillingen og moves til She var sexy og deilige. Hun har virkelig mye på hjertet når du hører henne.

Spillingen min gikk veldig bra, har ikke så mye å si på det jeg gjorde annet at jeg koste meg masse:=) Ingenting gikk galt ihvertfall! :)

Etter konserten fikk jeg en melding om at jeg måtte komme meg ned til NO9 på "Social Club" på Langbrygga. Dette var en liten platebutikk med ca 30 folk studd inn i ett lokale der de spilte inn live og musikkbransjefolk samlet seg.
Der hadde sjefen for Canal street og eieren(Espen) av huset satt opp en innspillings/live jam i annledningen at det var siste fredag i mnd. Der veltet det inn folk som ble nyskjerrige på "den lille gutten med den røde gitarreima". Når jeg begynte fikk jeg en kjempe artig presentasjon av Mats. Og folk fulgte med.

Jeg fikk kjempebra med applaus, og folk klappet meg på skuldra og takket meg for innspillet jeg hadde bidratt med.
Jeg fikk også beskjed om at jeg burde komme innom Myrhen gård i Februar, av Monica Brenna som virket som den søteste damen jeg har truffet på lenge:)
Dette takket jeg høflig ja til, og dermed ble det satt:) Yey!!!
Hun snakket også om at jeg burde prøve meg i Drammen, på Buddys. Noe jeg skal ta opp.

Alt i alt, så hadde meg og mamma en kjempetur til Arendal!!!
Takk til Ole Johan som tok meg inn under sine armer. Monica som inviterte meg til No9.
Og ikke minst alle som kom til stedene jeg spilte!!

Godt minne:D


Mvh Bent Ivar

Konsert på Vertshuset i Sarpsborg

Hei igjen godtfolk:)
Senest i går var jeg i Sarpsborg igjen for andre gang. Første konserten jeg hadde der spilte jeg for Ukjentfestivalen, som den engang het. På Rock 51.

Denne gangen var ting litt frem og tilbake med planleggingen min. Jeg hadde på forhånd antatt at Kim skulle være min sjåfør denne dagen. Men det viste seg å gå i dass to dager før konserten:P
Jeg hadde fått beskjed av konseptasvarlig Elind Blix å komme klokken 15.30 for å rekke radio intervju. Og når jeg kikket på togene så var det kun ett tog som var fremme kl 15.15. Og da ville jeg aldri ha rekt intervjuet:P Men HELDIGVIS! Så fant jeg ett tidligere tog som gikk kl 8.54 som var fremme 13.22.

Jeg ble møtt av stormende regn da jeg kom ut av den fem timers lange togreisen. Som vanlig, hver gang jeg har reist langt, så tar jeg meg en røyk og nærmeste kopp med kaffe. Det tok ikke mer enn fem min før Elind kom å hentet meg i taxi:) da kjørte vi bort til Sarpsborg senter for å ta en kopp kaffe sammen. Der satt vi å pratet mens Elind introduserte meg for sine venniner. Ina og en til. Som vi senere endte på narsj sammen med.

Det var også avtalt at jeg skulle ha en som varmet opp for meg. ved navn Arild karlsen. Som møtte oss. Dette var en gammel låtskriver som jeg fikk tid til å prate masse sammen med i løpet av dagen. UTROLIG hyggelig fyr! Det viste seg at han hadde spilt og skrevet tekster i flere forskjellige sammenhenger.
Vi satt en times tid å pratet om musikk bransje og kaffe, før vi skulle på lufta.
Da vi kom opp i studio, så ble vi møtt av en veldig hyggelig og energisk reporter, som jeg fikk god kjemi med. Intervjuet var litt om meg, hva depui har gjort, vært og alt mellom himmel og jord.
Jeg fikk også spilt en sang på direkten, som Elind påstod hun hadde fått frysninger fra:=) hehe

Etter vi var ferdige så dro vi til ett sted i sentrum for å spise litt. Det var ett sted som het Pizenia, ca:) Der satt vi faktisk i nesten fem timer og filosoferte om alt ifra barndom, til store gjennombrudd og felles bekjente.

Etter en stund så forklarte Elind at Hverdagsklubben har en tegneserie sponsor. Der ba hun meg om å finne noe vi kunne lodde ut som premie senere på kvelden. Da kom jeg på etterhvert at jeg kjenner en tegneserie forfatter ved navn Ronny Haugland fra Kristiansand. Da falt valget lett på Den store tegneserieboka av Ronny haugland:)

Da klokken nærmet seg 19.00, så reiste vi bort for å ta lydsjekk på stedet. Siden pre-ampen i kassegitaren hadde tatt kvelden når vi spilte på Hydranten, så måtte vi låne en ekstra mic som kostet mer penger. Men som var verdt hver eneste krone! Lyden var rett og slett strålende:)

Når dørene åpnet kl 21.00 så kom folk sigende inn. Jeg tror med handa på hjertet at jeg hilste på samtlige som var i lokalet. Noe jeg setter veldig pris på. Jente fra kjøpesenteret dukket opp, og ca 25 andre.
Arild gjorde sitt sett som var fantastisk å høre på! Han har så utrolig ærlige og fine historer, og han synger alt på norsk. Jeg har aldri vært så suggerert i sanger noen gang i mitt liv:) Og vi avtalte mens jeg spilte konsert at vi skulle finne hverandre igjen på veien:)

Før jeg skulle begynne fikk jeg skikkelig høy puls. Som jeg er sikker på er veldig farlig:P men jeg overlede dog. Nesten aldri i mitt liv har jeg opplevd ett publikum som er så høflig og støttende.
De sang med på noen av sangene, ikke høyt, men vakkert:)
Jeg spilte omlag ti låter, som jeg fikk både spørsmål om å komme tilbake å sitte på det reserverte bordet med stamgjestene. Og jeg solgte 8 cder som jeg måtte signere med hilsen:)
En stor takk til Ukjentfestivalens frivillige som dukket opp på konserten:) Dere er kjempefolk!

Det ble undervies som vi var ferdige at vi skulle narsje. Og jeg fikk tilbud av Elind og typen Anders om jeg ville ligge over på sofaen deres. Dermed ble jeg med bort, og vi snakket sammen til klokken var 4.30 på morgenen.

konkluksjon:
Elind: Du er ett fantastisk menneske som fortjener alt du får igjen for dette. Du har ett giv som har inspirert den gamle flammen jeg hadde for musikk!

Takk til Anders også for gjestfriheten. Og for alle som gjorde denne kvelden så bra som den blei:)

Mvh Bent Ivar

Start Healing Tour

Det er på sin plass å skrive litt om turen syntes jeg:)

Jeg, Gaute, Tony og Kim Inge har vært å spilt to konserter denne helgen. En konsert i Hamar på Hydranten, og en i Rena på Bobbos.

Jeg har ikke lyst til å røpe altfor mye småligheter, men vi hadde en veldig god tur!
Vi reiste fra Rena på fredag klokken 16.00 for å kommer oss til spillestedet hvor vi avtalte å møte crewet kl 18.00. På veien bort hørte på musikk, sang og litt forskjellig. Blant annet så kjørte vi innom senteret i Elverum for å kjøpe to nye gitar reimer til meg og Gaute.

Når vi kom ut igjen, så trodde kim han hadde fått parkeringsbot. Noe som senere viste seg å være en advarsel fordi han stod på Handicap parkeringen. Doh!

Vi ankom Hamar ca rundt 18.08. Der hang det depui plakater over hele byen sånn cirka.:P
Vi hilste på Crewet og support bandet våres "How Green Was Your Valley" fra Hedemark ett sted. Vi fikk masse tid til å prate med dem ettersom vi hadde noen timer å slå ihjel.
Det som er veldig vanlig når man reiser å spiller, er all ventinga. Rart å tenke på når man venter opptil 5 timer for å spille 40 min. Men men, jeg er ihvertfall vandt til det.

Kim Inge fikk sitt første oppdrag som manager for bandet, og var utrolig dyktig til å få gjort ting. Selvsagt så var dette hans første jobb, så jeg instruerte han til punkt og prikke. God ble han ihvertfall:)
Etter ventingen, så begynte Joachim og Renate å spille. Og de lagde kjempefin stemmning.
Litt sånn Bob Dylan møter Sissel Kyrkjebø ish :)

Når vi omsider skulle på, hadde vi gledet og gruet oss enormt.
Ettersom lydsjekken gikk veldig bra, så tenkte vi ikke over at volumet våres var "monster høyt" i forhold til oppvarmingen. Det var folk som hadde holdt seg for ørene mens vi spilte. Og noen syntes det var så høyt at de reiste.
Men de som ble igjen var heldigvis fornøyde:)

Vet ikke hvor mye jeg skal si om denne jobben, men alt i alt, så¨var det godt å få spilt med band igjen:) Det var faktisk ett år siden sist jeg opptrådde med fult band. På Cafe Fiasko i Oslo.

Musikkbloggen.no skriver om Depui

Depui – Start Healing

august 24th, 2010 | Author: Rune

Jeg skal ikke skryte på meg mye mailer fra band og artister, men noen ganger i uka plopper det inn mailer fra forskjellige artister som lurer på om de kan få omtale på Musikkbloggen.

Beklageligvis er det meste – vel og merke i mine ører – uinteressant, intetsigende og ekstremt ensforming.

Da er det desto mer befriende når det faktisk dukker opp noe interessant i mailboksen. Slik som det gjorde når jeg fikk mail fra Depui som lurte på om jeg ville høre den nye EPen deres.

Høflig som jeg er så hører jeg på alt (det lille) som blir tilsendt. Og blir stort sett skuffet.

Det skjedd dog ikke denne gangen.

Depui er kanskje litt på siden av den musikksjangeren som omtales oftest her på bloggen, men jeg er en sucker for uttrykksfulle stemmer – og det er akkurat hva vokalist Bent Ivar Depui Tversland leverer.

Greit nok, det hjelper lite med en spennende stemme hvis musikken suger… heldigvis styrer Tversland unna alle fallgruvene på det området. Depui har gode låter, tekster som funker, og bandet er tight som Catwomans skinndress. Depui har blitt omtalt andre steder som litt Tom Waits-lignende, som ikke akkurat er det verste man kan få høre om musikken sin!

Spesielt på tittellåta på denne EPen -sistelåta “Start Healing” er dette veldig tydelig, bass og trommer er det bærende sammen med vokalen, som leveres på Tom Waits’ sedvanlige lidende og uttrykksfulle vis.

Men det er slettes ikke dårligere stilt med de andre låtene på plata. Det blir litt feil å henge seg opp i Tom Waits-referansen, for dette er variert og til tider ganske så unikt. Den første låten, “Here We Go” er på grensen til en fengende poplåt, uten å bli platt og kommersielt. Det er nok egenart til at det fortsatt er interessant. Det er godt produsert, velspilt og tight og hele veien, og med såpass fremtrende basslyd – hvor feil KAN det egentlig bli ?

Låt nr. to, “On The Edge” har mye mer gitartrøkk, og er veldig britisk i lydbildet.

Alt i alt er det en lovende EP, og viser at det bor mye i dette bandet, og at de vil noe med musikken sin – og ikke minst er dette lyd som fungerer også utenfor Norge.

Bandet er aktivt på nett, og jeg ville ikke bli spesielt overrasket hvis vi får høre mer til Tversland og Depui.

EPen kjøper du på bandets MySpace der du også kan høre noen av låtene…

Evjegut på konsertturne landet rundt!

Moisund.com skriver om meg

Depui som er mellomnavnet til den aktive vokalisten og kassegitaristen har holdt på med konsert-virksomhet siden 10 klasse, på ungdomsskolen. Med mersmak fra konsert på skoleballet. Hvor han debuterte med gitaren bak på ryggen, spillende «Wonderful Tonight» solo. Hvor han spilte sammen med sine barndomsvenner i bandet Løvlands Alle. Det var da han pakket gitaret og bestemte seg for å la livet sitt dreie seg om musikk.
Tre år Fordypning i Folkemusikk, et folkehøyskole år og en bibelskole i musikk. Med tanke på inspirasjon og alt annnet som fulgte med.

Foto: Sol Nodeland

Bent Ivar som er 26 år gammel, har blitt sammenlignet med artister som Tom Wait, Oasis eller Kings of Leon. Noe han selv sier seg fornøyd med. Artisten «Industrial Dave» i England, sa en gang etter en konsert Depui hadde hatt. «Who is this young boy, singing like a sixty year old man?»
Men grunnen til den karakteistiske vokalen han har, stammer ifra barndommen. Da han fra tidlig alder var glad i smaken av penger. Han prøvde derfor å spise en fem-kroning, som satt seg fast, og dermed ødela store deler av stemmebåndet, som gjorde den grumsete og hes i ettertid. Fra den gang til idag, har han tenkt lite økonomisk på musikk livet, hvor han spontant reiser til Thailand for å spille konsert, eller Irland hvor han var, sommeren i 2008. Uten å ha mer penger, enn til billetten sin. Men etter, omlag 600 konserter i den Norske land og utland har han satt spor hvor han har vært. Og har et mål i livet om å kunne overleve på konserter, cd’er og kunne reise verden flere ganger, med gode venner.
Både med allsang på konserter/festivaler til et gråtende publikum. Gjør han fremdeles alt dette for å nå frem med budskapet sitt. Nemlig å gjøre verden til et bedre sted.
Han er nå ute med sin første EP «Start Healing», som er tilgjengelig på iTunes, Spotify og resterende nettbutikker verden over, 18 august.
Sporene ble spilt inn i Livingroom Studio, desember 2009 i Oslo.
Til høsten vil Depui legge opp en full Skandenavia turne, mens han studerer Music Managment i Rena. Turneen i Norge start i slutten av Oktober. Datoer kommer fortløpende!

Tidligere utgivelser av Bent Ivar Depui Tversland

Friday Afternoon, 2009 – Ep – Digitalt
KRS Now! – Fordelsen productions – Med låten, I’m Fake
Fight Apathy (Protestfestivalens egen utgivelse gjennom MTG)- Norge, USA.
Stavanger Musikkfest, 2010 – Med låten, Start healing
Norwegian Wood, 2008 – Med låten The Excit. – Kina og Norge
Johnny Kahlua, 2009, Beneath the Sun – Digital distrb.
Page Down single «Now I’m Gone» – page Down records – Norge og Kina

Sjå meir på: http://www.myspace.com/depui

Gig i Danmark

The Denmark Gig

Yo!

At the moment I am sitting on the bus way home from a visit in Copenhagen, wich was awsome!
Togheter with Turid Gaarden and her guitar buddy, Casper we played with @ Cafe Zusammen last night. There was a small intimate concert with about 40 people in the bar.
Cafe Zusammen is btw, a none profit bar wich are leaded by The Red Cross. And they serve none artifictial drinks and food there. Wich i really enjoyed!

The first night I started of with a tired face after all the traveling from Norway. The driving was about 6 hour including the walking from the airport and metro station. The plane lukly dident take more then a hour:) I bought the taxfree grosies and was ready for a weekend:)

The first meeting with Turid was very nice. Saying that we only talked with each other on the internett before. (myspace rules:) She then showed me where I was staying. (Dan's Hostel) wich was a cool place for travelers and other people. Meet alot of cool people there aswell, I got their mail from and so on...
After we where settled, we wanted a beer at a jazzy place. So we meet Casper and his GF, Ann Berit wich I really enjoyed talking too. And Nicolai, who treated me with "Gammeldansk" :P hehe
Not my favoritte drink, since it reminds me of Jegermaister:P (old story)
We sat and talked and had a great time to around 01.00 am.
The next day, i woke up with alittle hangover, and desided myself for checking out the city on my own. I took alot of pictures from the town, wich are coming up soon, here. And Facebook. I was trying to find some venues to play at, but only found two or three who was my Cup of tea. But I hope for some feedback from the places I mailed.

Later on the day, we organiezed ourself to meet at the Cafe around six o clock.
There we got the chance to practise on a song we had agreed on playing togheter. Candy by Paulo Nuttini. A song my little sister suggested, that we should play.
Casper and me joined each other on out acts. Without knowing each other more then 22 hours:) It luckly went beoynd expectections:)
I managed to get rid of all my cd's aswell. So now 30 people in Denmark got a button and a cd from Depui:) wee:) And I got a new sticker on my guitar! The Danish flag:)

The concert went well, and the manager of the house enjoyed it, and asked me to come back:)

Conclusion: Super!