Hvordan måle dumskap?

Etter å ha fått mine første små grå hår på siden. Har jeg lært og erfart en del ting når det gjelder musikkbransjen. Er at man ofte møter utfordringer på tross av erfaringer og uvitenhet. Noen utfordringer er lettere å overvinne, mens andre sucks big time!! Eller gjør de det?

Jeg ramla innom bloggen til Andrea Dahle her om dagen, og så en del tips hun hadde skrevet.  Om hvordan man skulle oppføre seg. "Ikke la folk definere deg",  "Bryt regler" osv. Fantastisk enkelt sagt! Men og veldig deilig å få den bekreftelsen av og til. Psykologisksett så er det vel på grunn av jeg er forelsket i meg selv jeg liker det hun skriver. Men drit i det!

Problemene kommer alltid til å være der, spørsmålet er bare hvordan man skal takle de?
Jeg har mine hverdags feil i og med at jeg ofte tenker lite på sannsynlighetene for at disse små jævlene dukker opp. Jeg trenger ikke gå til grunne her og kjede deg ihjel, men jeg jobber med flere band nå for tiden.www.ghosttown.no. Som jeg faktisk ELSKER å gjøre også!!:)
Folkene jeg jobber med er alle suverene musikere og kamerater. Men hvordan skal man gå frem for å unngå blemmene? Da tenker jeg på all organiseringen som skal gjøres i forkant av en konsert.

 - Finne utested
 - Gjøre research på profilen
 - Få tak i bookingansvarlig(ofte det verste:P)
 - Deale
 - Finne en dato som passer
 - Organisere bandet og infomere dem
 - Betale bandet
 - Transport
 - Overnatting

Ja, dette er litt av den verden man lever i dersom man driver med slikt. Og skal man ha flere konserter på rad så kan du selv tenke deg hvor mye ting som skjer på en gang.

Vet du hva svaret på å unngå stresset?
Gi faen visst ikke det er viktig!

En annen dag skal jeg forklare hvorfor.