Mitt motsvar til Anita Wisløff's kronikk ang kjønnskvotering i Musikkbransjen

Dette innlegget her baseres på denne kronikken Anita skrv 23 Juni
http://www.klassekampen.no/article/20140623/ARTICLE/140629982

I Anita Halmøy Wisløffs kronikk i Klassekampen 23. juni siterte hun fra ett blogginnlegg jeg hadde skrevet 29. mars: «Hva jenter gjør feil i musikkbransjen?» NRK Dagsnytt 18 ringte meg da på mandag og inviterte meg til debatt med Wisløff, men jeg var dessverre utilgjengelig. 

Til mitt forsvar stilte en saklig og klar Svein Harberg (H), leder fra kulturkomiteen på Stortinget opp. Harberg påpekte at man ikke kan drive tvang som et hjelpemiddel til å få inn flere kvinner inn i bransjen, ei heller på festivaler. De artistene som blir valgt ut til Øyafestivalen, Månefestivalen eller andre festivaler håper jeg virkelig blir valgt fordi de er gode artister som publikum har lyst å høre!

I kronikken i Klassekampen ble mine holdninger trukket fram som skrudde vrangforestillinger. Intensjonen min var å skape visshet og fornyelse av tankemønsteret rundt kjønnskvotering i musikkbransjen.
Jeg tror og håper at det blir en bedring av kjønnsbalansen i norsk musikkliv i løpet av kort tid. Jeg jobber daglig med artister som er jenter – i promoselskapet Ghost Town Artist. Vi har en balanse på 50/50 i vårt selskap, og det er vel bedre enn de åtte av 40 Wisløff jobber med som er kvinner? Jeg jobber stort sett med debutartister, mens hun jobber med etablerte og større artister. Disse artistene er lettere å selge inn til arrangører. Forskjellen her er at jeg gjør de små grepene for at kvinnelige artister kommer frem i dag, mens Wisløff klager over at hun ikke får solgt inn sine etablerte artister til festivalene.

Hva er problemet? 

Media sitter indirekte på makten, både i regi av hvem de velger å fronte og ikke minst hvordan de velger å fronte dem som er i søkelyset. Vi har flere dyktige og enerådige damer i bransjen som velger ut artister til TV 2 sin artistgalla, VG lista og diverse andre. Og Wisløff er også en viktig brikke i dette spillet. Jeg oppfordrer henne til å selge flere kvinnelige artister fremover så dette ikke blir en debatt uten fotfeste. 

Om sosiale medier og virkemidler

Hei godtfolk

I det siste så har jeg vært veldig aktiv på facebook med spillejobber og studier som noen av dere kanskje har sett.

Jeg har denne gangen lyst til å si litt om hvordan livet de siste måndene har vært som artist, og litt om hvordan det kommer til å bli.

Fremtidsplan
Akkurat nå så jobber jeg hardt med en oppgave i Musikk & Markedet. Vi har fått i oppgave å lage en markedsplan til Nora Foss Al-Jabri som skal understøtte retningslinjer for promoaktiviteten hennes. Det er selvsagt bare en fiktiv oppgave sånn jeg ser det, men det er utrolig lærerikt. Alt ifra å budsjettere ett markedsføringsbudsjett til å følge aktiviteter på veien.
En markedsaktivitet kan for eksempel være en aktivitet som skal finne sted før og etter en releasedato. Det kan ha effektmål i å få flere fans på facebook, twitter osv, eller det kan være å øke den musikalske interessen for den aktuelle artisten.
Noen artister er sånn at de helt ikke vil tenke på dette, og det forstår jeg veldig godt. Men det er enormt viktig å se funksjoner og verdier i musikkfilmer, blogging, oppdateringer eller singler før en release.

Video av Nora

Bruk de sosiale mediene!
Jeg har lagt ut en sang på youtube ekslusivt fordi jeg vil ha mest mulig trøkk på den siden. Ett mål jeg har er å nå 1000 seere før jeg legger ut neste singel. Eller så har jeg sett veldig mange band som legger ut en sang på urørt, og forventer verdensherredømme på 1-2-3. I enkelte tilfeller så kan det skje om den riktige personen finner denne sangen. Men i fleste tilfeller så må man bygge opp en hype før dette skjer.
Platebransjen som jeg kjenner er litt sløve, og gjør ikke annet enn å skumme fløta før de takker ja til tilbud.
Det jeg har gjort som har vært veldig effektivt har vært å linke sangen min til så mange som overhode mulig, og bedd dem sende den videre visst de liker den. Responsen har vært veldig god, og flere nye muligheter har åpnet seg i konsertmarkedet. F.eks Grimstad, Ås, Drammen også videre.
Nå er det sånn at Depui er ett type enmannsprosjekt inntill jeg finner meg fast band igjen. Og da er saken litt verre visst man hadde hatt tre spredere til, som når sine venner igjen.
Sjekk også ut Thomas Moen blogg om dette.

Ett eksempel
Tim som jeg har skrevet mye om denne uken, er ett godt eksempel på at alle må bidra. De er flinke på facebook, de tar kontakt med folk, og interessen øker gradvis.
Man må huske at musikkforbrukere er flokkdyr, og ytterst sjeldent så vil folk leite etter ny musikk. Det er stortsett en liten % av denne gruppen som gjør, og som oftest så er det bloggere som gjør.

Hva er en hit?
Ta ett eksempel på en hit. Hvorfor blir det en hit? Det lette svaret er at folk føler en sosial tilknyttning til sangen. Enten at det identefiserer en gruppe mennesker som finner nye sider av seg selv. Det kan være "Fireworks" med Katy Perry som er en sang om at du finner positive sider i deg selv, eller at du har empati. Deretter har du nye muligheter for å knytte en forståelse av sangen.
Plateselskapsmetoden.
Måten mange av plateselskapene jobber på(ettersom jeg har forstått) er at de bruker street-teams til å bygge opp interesse. Altså ingen dyr utgiftspost for selskapene. Bransjen er også i så sterk utvikling økonomisk at det lønner seg ikke lengre å annonsere på dagbladet.no som koster 100.000kr for ett døgn.

Til slutt,
så anbefaler jeg alle som vil drive på med musikk å lage en nettside som er gjevlig oppdatert, og som har en kjøperfunksjon til musikken din. Link til iTunes osv.
Prat med folk, vær tilstede andre steder enn internett også.
Og for guds skyld ikke ta deg skjøl så høytidelig. Ingen jeg kjenner orker å jobbe med primadonnaer!