Anmeldelse

Band : Bay of Plenty
Utgivelse : 19 April
Plateselskap : Utgir selv
Utgivelse format : Ep på nett
Skrevet av Bent Ivar Depui Tversland 09.04.2013

Lovende I mailen min i går dukket det opp fire låter fra en ukjent person ved navn, Jan Abdil som er frontmann i bandet Bay of plenty.
Bandet har ettersom de selv sier spilt rundt Norge flere ganger og satser på utlandet mot 2014 - da de er booket til "Muse Expo" i LA. Stilmessig så ligger bandet godt an til å trekke paraleller til Muse sitt futuristiske lydbilde. De kaller selv musikken en crosssover mellom alternativ pop/rock. Noe som ikke er for langt unna.

I og med at dette er ett band som har sendt meg låtene, så skal jeg prøve å anmelde deres EP etter beste evne. De fire låtene kommer ut 19 april på nett, nå kan du sniklytte litt på det nye matrialet før release. 

Orginalt?
Både og....Jeg får lyst til å høre dette bandet live på en av de større scenene. Musikken er diggbar og definitivt noe jeg kunne sett for meg på en mørk klubb, festival på natta.
Men så er jeg ikke helt overbevist over produksjonen på innspillingen. Trommene overbeviser meg ikke umiddelbart, og det kan minne meg om programmerte beats - som faller utenfor interesse for undertegnede.
Vokalen til Jan er noe av det jeg liker best. Lyden, melodien og tekstene er overbevisende nok til at jeg kan høre låtene mer enn noen snurringer.
Det som plager meg først og fremst er låta "Apologies" som er veldig bra melodi, stort lydbilde og har en god approacch mot "Coldplay, The Doves" og sin egen identitet. Til tider blir låten noe svak på grunn av trommene igjen - flatt er kanskje det ordet jeg leiter etter.
Den siste låten "Shine" løfter EP¨n to hakk med mer attitude enn de tre andre låtene. Riffbaserte gitarer, store melodiske tema og masse feeling. Samme gjelder forsåvidt første låt, "Make you mine". Popete, tight og provisorisk.

Jeg ønsker det beste for Bay of Plenty videre. Men terningkastet mitt lander på en firer i denne omgang.

Hjemmeside : www.bayofplenty.no 

Plain White T`s

Jeg fant ett gullkorn!!

Den siste tiden har vært sterkt preget av mye arbeid med platen til Tripod som kom ut idag. (ikke på nett før neste uke. Men du kan kjøpe platen via Platekompaniet her.
Men poenget mitt var egentlig det. At når jeg jobber med utgivelser, så er det ganske naturlig å sitte å høre på ny musikk jeg finner. Denne gangen så skal jeg ta for meg ett relativt kjent band for de fleste. Plain White T`s .

Jeg har også vært så heldig å hatt en utplasseringsstudent hos meg de fire siste ukene. Hun er snart 17 år gammel og en ihuga musikkelsker. Da blir det naturlig for meg å bli litt nyskjerrig på det hun deler:)

Plain White T`s

Til å begynne med så får jeg litt "My Chemical Romance" feeling på noe av vokalen og gitaren som ligger fremme i lydbildet. Bildet jeg legger ved er heller ikke milevis unna imaget til MCR.
Nå skal ikke jeg si at jeg er noen superekstatiker for emo rock, men dette bandet her har noen utrolig fine ballader som treffer meg som lytter. Tittelsporet på platen, "Wonders of the Younger" er en fin låt som beskriver fordelen med å være ung:) Noe jeg av og til savner selv:P

1,2,3 er en enkel sang som handler om å være glad i noen. Når det kommer til enkle popsanger så smelter jeg totalt!! Ihvertfall med kassegitar, en GOD vokalmelodi og ei fullstendig pakke.
Rytmene og overgangene her er enkle, barnslige og veldig artige å høre på.

Jeg skal ikke ta fra deg gleden ved å fortelle for mye om bandet. Sjekk det ut selv:)

Facebook