Ingrid Olava svever mellom to planeter

Ok. Jeg gir meg!

Ingrid Olava klarte nok en gang å dra meg inn i hennes verden, fylt av synther, suggererende tekster fylt av koring og mystikk. Hun drar deg inn i spørsmålsland - som suger deg tilbake i løpet av 44 korte minutt.

Det sies i presseskrivet at hun har skrevet dette albumet via en reise fra 2011 og 2012 – gjennom Berlin, LA og Stockholm. Noen ”plasser” i albumet får man også denne feelingen. Der det kan skårte litt på den røde tråden i albumet – i og med at det valser litt mellom elektronika, kassegitar pop og forvrengte pianoeffekter. (fy!) Så måtte det to gjennomlyttinger før jeg virkelig forstod greia.

Noe av det jeg liker aller best i låtene er koringene til Olava hvor hun er seg selv som danser mellom to personligheter. Den ene litt mystisk og den andre hjerteskjærende, forlatt og som minner deg litt om den supersøte Chloe Grace Moretz uten kostyme i Kick Ass filmen. Men bare vent til hun blir ”hit-girl”! Litt samme feeling?

Mine topp låter i albumet er uten tvil Dark-Eyed December som gjenspeiler den gode gamle rolige Olava. Som gjorde fikk meg til å bli avstandsforelsket i denne piken rundt 2009 på Kick i Kristiansand.

Nr to er sangen ”Black Box” som garantert kommer til å gi publikum dansenykker på konserter. Oppbyggingen fra start til refreng er det som tenner.

Hjemmeside

Facebook

Her er forresten Ingrid Olava sin turnéliste hvis det lar seg friste

Fredag 20. september     Horten Stallen

Lørdag 21. september    Oslo Rockefeller

Fredag 27. september     Grimstad Bluebox

Lørdag 28. september    Tønsberg Total

Onsdag 2. oktober           Kristiansand Kick Scene

Torsdag 3. oktober          Haugesund Festiviteten

Fredag 4. oktober            Stavanger Folken

Lørdag 5. oktober            Bergen USF-Sardinen

Onsdag 9. oktober           Drammen Union Scene

Torsdag 10.okt                  Tromsø Driv

Fredag 11.okt                    Bodø Sinus

Lørdag 12.okt                     Stavern Det Gule Galleri

Onsdag 16.okt                   Ullensaker Herredshuset

Torsdag 17.okt                  Lillehammer Kulturhuset Banken

Fredag 18.okt                    Trondheim Byscenen

Lørdag 19.okt                     Askim Kulturhus

Ôsk sin "EP"

Ôsk

Bandet som kommer fra Trondheim, kom i dag ut med sin EP som også bare heter ”EP”. Første låten fra 45 tommeren som heter ”The Gesture I Just made Means I Love you” kunne godt vært med i en tittelkonkurranse med ”Manic Street Preachers” sin sang ”If you toleratet this, then your children will be next” med ca like mange stavelser. Vel, sett bort ifra dette.

Bandet har allerede høstet terningkast 5 i Adressavisa og motatt god omtale fra Afteposten.

Tidligere har de gjestet flere intimscener rundt om i landet, by:larm og Pstereo for å nevne noen. De er for tiden ute på releaseturne med sitt nyfødte barn.(se hjemmeside)

Musikken blir beskrevet som ”Melankolsk visepop med elementer av folk”.

Når undertegnende hører på låtene, så kjennes det litt mer ut som ett laidback jazzy utrykk. Som kan minne om en mannlig Nora Jones. Kanskje litt mer avslappet. Eller den Trønderske Egil Olsen i ny forkledning.

Ut ifra hva man kan høre på innspillingen, så preges den sterkt av kassegitarer, messinginstrumenter og en forsiktig, men trygg vokal i bunn.

Jeg tipper ôsk kommer til å smelte en stor målgruppe i Norge, og jeg ser heller ikke bort ifra at de kan få tak i noen utenlandske fans om de jobber i den retningen. Musikken bør høres med ett glass portvin, eller når du skal lage en god middag til din bedre halvdel.

Hjemmeside 

Facebook

Skrevet av Bent Ivar Depui Tversland 

Depui sin første musikkvideo "When She Comes"

Crew
Director & Editor: Christine Martinsen
Director of Photography: David Judah Amores
Producer: Thor Øyvind Kristiansen
Co-Producer & Light: Viola Vågenes
MUA: Sigrun Skaaraas

Artist: Depui w/Bent Ivar Tversland
Girl: Henriette Melien

Fotograf : Thor Øyvind Kristiansen

Info om Depui

Depui slapp ifjor sitt debutalbum på Ghost Town Artist, som høstet inn flere femmere fra landets aviser, blogger og radiostasjoner. De debuterte på NRK P1 sine spillelister med singelen "King" og har nå laget sin første musikkvideo til sangen "When She Comes" i Lier utenfor Oslo.

Året 2013 blir foreløpig Depui sitt høydepunkt konsertmessig med festivalspillejobber på Canal Street, Preståsfestivalen, Bekkefaret Festivalen og mange flere jobber rundt forbi. 

De er også i gang med album nummer to som blir spilt inn i disse dager, sammen med produsent, Thomas Wang i Urban Sound Studio i Oslo. 

Platens lydbilde skal basere seg mer rundt Mexico sin ørkenmusikk blanda med blues elementer. 

Første singel fra neste plate kommer ut i høst, mest sannsynelig i August. 

Låten, When She Come ble valgt ut av lærer Bjørn Opsahl til elevgruppen ved Nordic Scool of Photagrafy. Den var ment som ett skoleprosjekt som skulle vurderes av skolen. Og ble ble godt tatt imot av flere blogger i Norges mest annerkjente blogger. 

Konsertoversikt 2013

Om du kunne tenke deg å se Depui live så har vi en oversikt over planlagte spillejobber i sommer.
22.Juni - Aases Verden - Evje
29.Juni - Bekkefaret festivalen - Utenfor Tønsberg
3.Juli - Aases Verden - Evje
6.Juli - Helmers Kro - Tønsberg
13.Juli - Tante Gerdas - Hamar
24.Juli - Aases Verden - Evje
26.Juli - Aases Verden - Evje
27.Juli - Canal Street – Arendal
23.Aug – Skeive Sørlandsdager - Kristiansand
24.Aug – Deichmanske Bibliotekt – Oslo
31.Aug – Preståsfestivalen – Sandefjord
2.Nov – Generalforsamling for Muskelsyke ungdom - Oslo

Nrk Intervju med Depui

Hei igjen. Her har du en liten godbit:)

Som noen kanskje har fått med seg så har Nrk og Ifpi hatt en sak mellom seg. Som har gått ut på at NRK ikke skal få lov til å spille podcast gratis. Vel, sånn er nå det. Depui var ihvertfall på to nationale intervju de siste månedene. Ett på Kveldsnytt i Trondheim, og ett på Marienlyst i Oslo med Nitimen.

Her er de ihvertfall lovlige å høre på. Første gang de legges ut her forresten:)

Kveldsnytt


Nitimen

Anmeldelse

Band : Bay of Plenty
Utgivelse : 19 April
Plateselskap : Utgir selv
Utgivelse format : Ep på nett
Skrevet av Bent Ivar Depui Tversland 09.04.2013

Lovende I mailen min i går dukket det opp fire låter fra en ukjent person ved navn, Jan Abdil som er frontmann i bandet Bay of plenty.
Bandet har ettersom de selv sier spilt rundt Norge flere ganger og satser på utlandet mot 2014 - da de er booket til "Muse Expo" i LA. Stilmessig så ligger bandet godt an til å trekke paraleller til Muse sitt futuristiske lydbilde. De kaller selv musikken en crosssover mellom alternativ pop/rock. Noe som ikke er for langt unna.

I og med at dette er ett band som har sendt meg låtene, så skal jeg prøve å anmelde deres EP etter beste evne. De fire låtene kommer ut 19 april på nett, nå kan du sniklytte litt på det nye matrialet før release. 

Orginalt?
Både og....Jeg får lyst til å høre dette bandet live på en av de større scenene. Musikken er diggbar og definitivt noe jeg kunne sett for meg på en mørk klubb, festival på natta.
Men så er jeg ikke helt overbevist over produksjonen på innspillingen. Trommene overbeviser meg ikke umiddelbart, og det kan minne meg om programmerte beats - som faller utenfor interesse for undertegnede.
Vokalen til Jan er noe av det jeg liker best. Lyden, melodien og tekstene er overbevisende nok til at jeg kan høre låtene mer enn noen snurringer.
Det som plager meg først og fremst er låta "Apologies" som er veldig bra melodi, stort lydbilde og har en god approacch mot "Coldplay, The Doves" og sin egen identitet. Til tider blir låten noe svak på grunn av trommene igjen - flatt er kanskje det ordet jeg leiter etter.
Den siste låten "Shine" løfter EP¨n to hakk med mer attitude enn de tre andre låtene. Riffbaserte gitarer, store melodiske tema og masse feeling. Samme gjelder forsåvidt første låt, "Make you mine". Popete, tight og provisorisk.

Jeg ønsker det beste for Bay of Plenty videre. Men terningkastet mitt lander på en firer i denne omgang.

Hjemmeside : www.bayofplenty.no 

Plain White T`s

Jeg fant ett gullkorn!!

Den siste tiden har vært sterkt preget av mye arbeid med platen til Tripod som kom ut idag. (ikke på nett før neste uke. Men du kan kjøpe platen via Platekompaniet her.
Men poenget mitt var egentlig det. At når jeg jobber med utgivelser, så er det ganske naturlig å sitte å høre på ny musikk jeg finner. Denne gangen så skal jeg ta for meg ett relativt kjent band for de fleste. Plain White T`s .

Jeg har også vært så heldig å hatt en utplasseringsstudent hos meg de fire siste ukene. Hun er snart 17 år gammel og en ihuga musikkelsker. Da blir det naturlig for meg å bli litt nyskjerrig på det hun deler:)

Plain White T`s

Til å begynne med så får jeg litt "My Chemical Romance" feeling på noe av vokalen og gitaren som ligger fremme i lydbildet. Bildet jeg legger ved er heller ikke milevis unna imaget til MCR.
Nå skal ikke jeg si at jeg er noen superekstatiker for emo rock, men dette bandet her har noen utrolig fine ballader som treffer meg som lytter. Tittelsporet på platen, "Wonders of the Younger" er en fin låt som beskriver fordelen med å være ung:) Noe jeg av og til savner selv:P

1,2,3 er en enkel sang som handler om å være glad i noen. Når det kommer til enkle popsanger så smelter jeg totalt!! Ihvertfall med kassegitar, en GOD vokalmelodi og ei fullstendig pakke.
Rytmene og overgangene her er enkle, barnslige og veldig artige å høre på.

Jeg skal ikke ta fra deg gleden ved å fortelle for mye om bandet. Sjekk det ut selv:)

Facebook

En ny vending for bloggen

Hei igjen

Jeg har lenge vært litt intressert i å gjøre noe nytt med bloggen. Og som noen husker, så skrev jeg en del anmeldelser for Unikum(Studentmagasinet i Kristiansand). Og litt diverse ymse.

I og med at jeg alltid har vært fan av å være selstendig og ha evnen til å tenke fritt. Så har jeg lyst til å gjøre mer anmeldelser av ukjente artister. Så det kommer jeg til å drive mer med. Jeg kommer ikke til å skrive om mine egne band i Ghost Town, men om band som jeg finner via venner og på nettet.

Første ut på bloggen er 

Bruno Merz fra New Zeland. En singer/songwriter jeg plutselig fikk opp øynene for idag. Det var faktisk tips fra en jeg kjenner fra Bangleadesh.

Jeg vet ikke hvor mange album han har gitt ut. Men jeg fant ingenting å Spotify eller Wimp. Så det kan godt være han vil være uavhengig?
Min tolkning av tekstene hans er at de er metaforisk inspirert av drømmer. Havet, skjørheten av misforstått kjærlighet. Her er en låt jeg fant og likte veldig godt.



Produksjonene hans bærer preg av piano, gitar og vokal. Lydbildet er forsiktig samme som stemmen hans.  Fiolinen smyger forsiktig blant lydbildet samtidig som man har en groove som er enkel og lett å like.

Her kan du også se en av filmene hans på youtube som gir deg en visuell forståelse av hvem han er.



Hjemmeside
Facebook