Mitt motsvar til Anita Wisløff's kronikk ang kjønnskvotering i Musikkbransjen

Dette innlegget her baseres på denne kronikken Anita skrv 23 Juni
http://www.klassekampen.no/article/20140623/ARTICLE/140629982

I Anita Halmøy Wisløffs kronikk i Klassekampen 23. juni siterte hun fra ett blogginnlegg jeg hadde skrevet 29. mars: «Hva jenter gjør feil i musikkbransjen?» NRK Dagsnytt 18 ringte meg da på mandag og inviterte meg til debatt med Wisløff, men jeg var dessverre utilgjengelig. 

Til mitt forsvar stilte en saklig og klar Svein Harberg (H), leder fra kulturkomiteen på Stortinget opp. Harberg påpekte at man ikke kan drive tvang som et hjelpemiddel til å få inn flere kvinner inn i bransjen, ei heller på festivaler. De artistene som blir valgt ut til Øyafestivalen, Månefestivalen eller andre festivaler håper jeg virkelig blir valgt fordi de er gode artister som publikum har lyst å høre!

I kronikken i Klassekampen ble mine holdninger trukket fram som skrudde vrangforestillinger. Intensjonen min var å skape visshet og fornyelse av tankemønsteret rundt kjønnskvotering i musikkbransjen.
Jeg tror og håper at det blir en bedring av kjønnsbalansen i norsk musikkliv i løpet av kort tid. Jeg jobber daglig med artister som er jenter – i promoselskapet Ghost Town Artist. Vi har en balanse på 50/50 i vårt selskap, og det er vel bedre enn de åtte av 40 Wisløff jobber med som er kvinner? Jeg jobber stort sett med debutartister, mens hun jobber med etablerte og større artister. Disse artistene er lettere å selge inn til arrangører. Forskjellen her er at jeg gjør de små grepene for at kvinnelige artister kommer frem i dag, mens Wisløff klager over at hun ikke får solgt inn sine etablerte artister til festivalene.

Hva er problemet? 

Media sitter indirekte på makten, både i regi av hvem de velger å fronte og ikke minst hvordan de velger å fronte dem som er i søkelyset. Vi har flere dyktige og enerådige damer i bransjen som velger ut artister til TV 2 sin artistgalla, VG lista og diverse andre. Og Wisløff er også en viktig brikke i dette spillet. Jeg oppfordrer henne til å selge flere kvinnelige artister fremover så dette ikke blir en debatt uten fotfeste. 

Frida Amundsen sin Svalbard video

Frida Amundsen er ingen konvensjonell artist, der hun står i krysningspunktet mellom popstjerne og singer songwriter. Hun har ikke hatt en konvensjonell karriere, 21-åringen fra Vaksdal som fikk platekontrakt bare 16 år gammel. Låten Closer ble en hit på norsk og europeisk radio og virvelvinden av oppmerksomhet, inklusive Spellemann-nominasjon for Årets Nykommer, fikk Frida til å stille spørsmål ved hva hun egentlig ønsker å gjøre, og hvem hun vil være.

Det siste året har hun jobbet med dyktige musikere og produsenter, som blant annet Joakim «Jocke» Berg fra Kent, Simon Nordberg og Janove Ottesen, og er ikke i tvil om at hun vil skrive, og fremføre, musikk.

Da låten What If kom fortalte Frida at den handler om kjærlighetens evige sjansespill og hvordan man aldri kan være helt sikker på noe, men allikevel må våge å satse hele hjertet. Låten har en melankoli og svalhet i seg som ikke var forenlig med norsk sol og sommer, så derfor ble det en tur til Svalbard med regissør Pål Laukli for å filme video.

Om opplevelsen sier Frida «Svalbard er virkelig spesielt og fascinerende, og gjorde et fantastisk inntrykk på meg. Landskapet er kontrastfyllt, og jeg så alt fra forlatte hus til en høyteknologiske satelittstasjon. Det ser kanskje ikke helt sånn ut i videoen, men vi hadde de veldig gøy! Med greie medhjelpere og snøscootere til rådighet fikk vi hele Svalbardopplevelsen, fra Longyearbyen til den russiske byen Barentsburg. Dette var et eventyr utenom det vanlige, og selv om alles opplevelse vil være unik tror jeg nok alle opplever Svalbard som et sted som rett og slett tar pusten fra deg.»

Følg Frida på Facebook www.facebook.com/FridaAmundsen og Instagram @amundsenfrida

Berlin reiserapport

Som noen kanskje har fått med seg så jeg vært en uke i Berlin for å skrive ferdig låter med Joachim(gitarist i Depui). Leiligheten og området vi har bodd i som heter Charlottenburg gjennom Nopa har vært helt veldig avslappende og chill.

Ihvertfall så er nå elleve sanger ferdig produsert og klar for innøving med band. Så jeg kan ihvertfall nevne at vi skal teste ut låtene den 16 april på Henriken om du er nyskjerrig :) Facebookevent.

Stilen på den neste platen blir nok mer basert på Nashville soundet, men fremdeles like deilig å skittent som før:)

Vi har sett ganske mye av Kreuzberg som er hippiemekka/hipster plassen i Berlin. Der endte vi med å gå i sirkel TRE ganger når vi skulle leite etter ett utested som heter Madame Claude. Vi fant forsovidt aldri stedet, så vi gav opp og satt oss på ei pønk bule heller. 

Har også sett en del i Charlottenburg. Som er en litt mer kaksete plass. Vil anbefale alle jeg kjenner å ta en tur ned hit om du gir deg selv muligheten:)

Hva er feil med damer i musikkbransjen?

Jævla musikkbransje!

Hørt om det før?
Hver gang jeg hører eller ser aviser(som jeg aldri leser ellers), skriver om at Norske jenter må komme seg ut i musikkens verden, så får jeg litt skyldfølelse. Noen som gjør det samme?
Denne posten er ihvertfall en respons på Hanne Sørvåg sitt innlegg på Kjentfolk.

Som noen her inne vet så driver jeg ett Indie-label som heter Ghost Town Artist i Oslo, og via min partner in crime, Geir Wick på Evje. En av mine nøkkelroller i dette selskapet gjøres på bakgrunn av dialog med mine artister. Altså i kraft av en A&R stilling.
Da er min oppgave oppfølging, promo, planlegging og tilrettelegging for artisten sin utgivelse.
Jeg har vært så heldig å få bygge opp Ida Stein og å få jobbe med henne. Før og etter MGP.
Hun er en av de "personene" som virkelig står på og som ikke er redd for å gå på tryne.
Det finnes flere jenter jeg har gleden av å jobbe med som Heidi Andresen, Ida Sofie Holmen, Frida Amundsen, Vilde Lie eller Anine Stang. I love those workingclass girls! 

Her ligger det ofte en del ting som jenter må lære seg. Å tørre! Det gjelder for begge kjønn for F!!
Jeg tør ikke kalle meg noen stor musiker på noen måte, men jeg har satset tid, penger, venner og mitt rykte for at jeg skal gjøre dette 110%. Og jeg kjenner meg veldig fornøyd de gangene jeg har gjennomført turneer i utlandet og spilt på scener med over 6000 mennesker.
 Bør det være noe annerledes for jenter?

Jeg gjør det enkelt.

Her er 11 tips til hva damer kan gjøre annderledes

1. Tør å feile!
2. Lag en bra sang før du tar av deg BH'n
3. Prøv å forstå hvordan andre lykkes. Spørsmål krever svar
4. Legg fra deg tanken om at du lykkes det første året. Dersom du gjør det, så bøyer jeg meg i støvet!
5. En del damer klager mer over hvor vanskelig det å slå igjennom istedenfor å faktisk jobbe for det.
6. Lag en plan. Eventuelt send meg en demo på bent@ghosttown.no så kan vi se om vi kan gjøre det sammen.
7. Drit langt i konkurranser som Emeriganza, Battle of the Bands og sånne ting. De gir deg bare ekstra regninger.
8. Sats 100% på musikk dersom du vil leve av det. En jobb i starten kan være lurt, men det gir ikke nok tid til å fokusere på musikk.
9. Jobb, jobb jobb! Book spillejobber HELE TIDEN!
10. Ha en fet stageact(kostyme, scenerekvisita osv). Refererrer til punkt 2. Pass på!
11. Pass på penga!