Hva er feil med damer i musikkbransjen?

Jævla musikkbransje!

Hørt om det før?
Hver gang jeg hører eller ser aviser(som jeg aldri leser ellers), skriver om at Norske jenter må komme seg ut i musikkens verden, så får jeg litt skyldfølelse. Noen som gjør det samme?
Denne posten er ihvertfall en respons på Hanne Sørvåg sitt innlegg på Kjentfolk.

Som noen her inne vet så driver jeg ett Indie-label som heter Ghost Town Artist i Oslo, og via min partner in crime, Geir Wick på Evje. En av mine nøkkelroller i dette selskapet gjøres på bakgrunn av dialog med mine artister. Altså i kraft av en A&R stilling.
Da er min oppgave oppfølging, promo, planlegging og tilrettelegging for artisten sin utgivelse.
Jeg har vært så heldig å få bygge opp Ida Stein og å få jobbe med henne. Før og etter MGP.
Hun er en av de "personene" som virkelig står på og som ikke er redd for å gå på tryne.
Det finnes flere jenter jeg har gleden av å jobbe med som Heidi Andresen, Ida Sofie Holmen, Frida Amundsen, Vilde Lie eller Anine Stang. I love those workingclass girls! 

Her ligger det ofte en del ting som jenter må lære seg. Å tørre! Det gjelder for begge kjønn for F!!
Jeg tør ikke kalle meg noen stor musiker på noen måte, men jeg har satset tid, penger, venner og mitt rykte for at jeg skal gjøre dette 110%. Og jeg kjenner meg veldig fornøyd de gangene jeg har gjennomført turneer i utlandet og spilt på scener med over 6000 mennesker.
 Bør det være noe annerledes for jenter?

Jeg gjør det enkelt.

Her er 11 tips til hva damer kan gjøre annderledes

1. Tør å feile!
2. Lag en bra sang før du tar av deg BH'n
3. Prøv å forstå hvordan andre lykkes. Spørsmål krever svar
4. Legg fra deg tanken om at du lykkes det første året. Dersom du gjør det, så bøyer jeg meg i støvet!
5. En del damer klager mer over hvor vanskelig det å slå igjennom istedenfor å faktisk jobbe for det.
6. Lag en plan. Eventuelt send meg en demo på bent@ghosttown.no så kan vi se om vi kan gjøre det sammen.
7. Drit langt i konkurranser som Emeriganza, Battle of the Bands og sånne ting. De gir deg bare ekstra regninger.
8. Sats 100% på musikk dersom du vil leve av det. En jobb i starten kan være lurt, men det gir ikke nok tid til å fokusere på musikk.
9. Jobb, jobb jobb! Book spillejobber HELE TIDEN!
10. Ha en fet stageact(kostyme, scenerekvisita osv). Refererrer til punkt 2. Pass på!
11. Pass på penga!

Litt om helgas opplevelser på godt og vondt.

Til å begynne med så vil jeg sende alle mine tanker til de som er pårørende i Oslo og resten av Norge. For å være ærlig, så er det helt for jævlig at noe sånt skal ramme så mange pga en idiot sin handling. Har prøvd å utrykke min forståelse i en sang jeg har laget, men jeg føler det blir feil å vinne kred på noe som er så sårt enda. Så kanskje en dag, så vil jeg legge den ut.

El-Reservado Festivalen
På fredag så reiste jeg mot Lillesand for å få med meg årets happening. Nemelig to dager med bra musikk, god mat og en del pils:) Det var duket for festival livet.

På fredag så kom jeg akkurat tidsnok til å høre ett par låter med Camp Abby som var steike bra! Har kun hørt dem på nettet, så jeg fikk meg en god opplevelse live med disse gutta.
Even Seleven var også ett av innslagene, som jeg fikk med meg litt av. Angret skikkelig når jeg kom ut av backstagen fordi jeg hadde suttet altfor lenge og jammet med musikerene.
Johnny Kahlua Band var også på plass med ny besetning. Trond Breen på gitar, Alexander Teinum(Kjeks), Bård på trommer, Kjetil Grundetjern på bass og Johnny på gitar og vokal.
Til at de hadde hatt en øving, så fikk jeg sansen for det som kom ut av høytalerene.
Den siste artisten jeg fikk hørt var en av mine favoritt solo artister fra USA. Tim Scott, alias "Ledfoot" som er en gotic blues artist som spiller alene. Da jeg fikk vite at han likte stemmen min, så svevde jeg høyt i skyene:)

Lørdagen
Dagen jeg skulle spille.
Jeg var så optimistis dagen før, fordi jeg tenkte ikke at preseningen jeg brukte skulle blåse av.Noe den gjorde rett etter jeg hadde lagt meg. Så for første gang fikk jeg virkelig kjent på Kinesisk totur. Nemelig å få en og en vanndråpe i panna. Grrrr.

Så jeg våknet ganske fort i åtte tida på morran, og gikk inn i huset til Øyvind for å dusje og tørke tøyet mitt på en ovn jeg fant. Der ble jeg en time alene, mens jeg drakk kaffe. Bøyen Beng som spilte dagen før møtte opp ca kl 10 til eggerøre og pils. Før de skulle videre til Moss for å spille enda en konsert. Tore som var vert, fiksa opp egg til alle som var sultne, og stemningen var god:)

Når jeg skulle spille så begynte sola heldigvis å dukke opp. Rett før jeg skulle begynne å spille Start Healing, så åpnet himmelen seg nesten, og dagen var reddet!
Jeg kan ikke påstå at det var min beste konsert så langt i karrieren, men tilbakemeldingen var så god at jeg ble sponset en gitar av www.gitarhuset.no og jeg ble invitert på flere jobber.
Det går nesten ikke ann å forklare hvor glad jeg er for gitaren. Jeg tok med meg en fender telecaster som jeg hadde planer om å spille på. Men jeg kviet meg hardt fordi jeg ikke er veldig glad i å spille på når jeg er alene.

Utover dette så var alle bandene kjempegøye å høre på. Sitter igjen med masse gode minner, og en del nye venner. Anbefaler ALLE å bli med på El-reservado til neste år. Det er helt fantastisk!!

Forskjell på Norge og Japan. Musikk

Som noen kanskje har fått med seg på facebook profilen til Depui, så skrev jeg idag at jeg reiser til Japan for å spille på en shocase i september. Derfor tenkte jeg det kunne vært gøy med en blogg som handlet litt om musikkmessige forskjeller i de landene som selger mest musikk.

I denne bloggen skal jeg bare fortelle deg kort om hvorfor jeg ikke tror Norge har samme forutsetninger for å lykkes, på høyde med USA, U.k, Tyskland og Japan. Når det gjelder musikkmarkedet.

Innledning i tallene
For det første, så er vi ikke mer enn ca 5 millioner mennesker som bor her nå. Og i følge statistikker tatt ifra RIAJ YEARBOOK 2010. Så selger ikke Norge mer enn 8,2 millioner enheter av musikk cd'er dette året. Visst du sammenligner tallene med USA, som har ett folketall på 303 millioner mennesker(sikkert flere nå), pluss at de ikke har innført Spotify. Så leder de med små marginer foran Japan som har 22,5% av markedsandelen med musikkforbrukere, i verden. De er dobbelt så få innbyggere som USA, men de har en helt annen verdisetting av musikk enn USA. De har nemelig 2 ganger så høyt forbruk per innbygger. Selv om de er 150 millioner større i statene. Norge har vel og merke mye høyere musikk forbruk i forhold til hvor mye som blir brukt. Men vi har teknologien. Altså Spotify!

Hvordan fungerer Japan?
Jeg tror utifra forutsetningene mine at Japan setter større pris på underholdning framfor Nordmenn. Men det er allikevel enda vanskeligere å komme inn i markedet deres som er fult av dritdårlig j-pop som er ansett som japansk populær musikk. Men når du først blir tatt imot, så har kommet deg inn i ett veldig kredibelt marked.
Men slikt jeg har lært i min undervisning så er Japanerene veldig glade i sterke melodier, karoke osv. Noe som igjen kan tyde på at de produserer veldig lite orginal musikk.

Norge kontra Japan
Vi har desverre for mye problemer med Spotify akkurat nå, selv om Anniken-kulturminister sier at tingene er så bra så bra. Så kan hun heller beklage seg for at de ikke har tatt tak i dette problemet godt nok enda. Og eventuelt gjøre noe med problemet istedenfor å la grassrotandelen ta støyten.
Dette utløser en annen kjøpseffekt enn det vi har i USA/Japan fordi vi er ett mindre land med høyere konkurranse. Ergo våres rettigheter blir bare skyvd tilsides. Det gjelder prising av album, vi får økt konkurranse i konsertmarkedet pga cd salget går ned. Det blir psykohøy konkrranse i radio stasjonene og ikke minst umulig å få seg en fornuftig platekontrakt hvor man kan tjene penger.


Hør også Duane Levi prate om musikklivet i Japan.