torsdag 16. desember 2010

Studio blogg 3

Hei igjen:)

Jeg er nå igjen inne for andre gang i Urban Sound studio med Thomas.
Vi har spilt inn trommer på tre låter, litt piano og snart litt mer perc.

Akkurat nå så har jeg lagt på piano på I wish, once to be a king. Og just "nå!" fikk vi plutselig besøk av produsenten til Raga Rockers:) hehe, en litt skjeggete fyr som prater om watt og volt.

Planen i dag, er å gjøre litt mer grisete gitarspill, og legge på en trompet med Geir Inge Storli fra Franz Knorts(husband på Blå). Utover det så skal det fikses litt på feler som vi skal legge deleay på.


Stay tuned:)

torsdag 2. desember 2010

Kristiansand avis skriver "This is Kristiansand"


- Et tøft initiativ
- Dette er et veldig tøft initiativ
som Tomas har startet helt
alene. Jeg har selv gitt ut cd og
vet hvor mye jobb det er. Det
står stor respekt av jobben han
har gjort, sier Bent Ivar Depui
Tversland til Kristiansand Avis.
Depui har både hatt et bidrag
på albumet ”KRS Now!” og skal
også bidra på oppfølgeren ”This
is Kristiansand”. Og han har
opplevd økt interesse etter det
første samlealbumet kom ut i
fjor.
- Like etter plata kom fikk jeg
tilbud om å spille i Danmark på
Café Zusammen i København.
Og jeg fikk også en spillejobb i
Bergen ikke lenge etter. Der fikk
jeg tilbakemelding om at de hadde
hørt om meg gjennom plata,
sier Tversland.
Han er takknemlig for jobben
Fordelsen har gjort for
Kristiansandsartistene.
- Dette prosjektet betyr mye
mer enn mange tror. Og noen år
fremover vil en nok se resultatet
enda tydeligere. Dette vil bli
snakket om. Og jeg har inntrykk
av at dette albumet virker samlende.
Det har gitt oss noe å prate
om i hvert fall.
- Den generasjonen som vokser
ut fra Kristiansand nå, som
jeg har vært en del av, er en avslappet,
men utålmodig gruppe.
Mange har stort potensial og ønsker
å vise hva Kristiansand har å
by på. Denne cd-en er en mulighet
å komme seg litt ut. Og det
vil jeg bare si takk til Tomas for.
Han fortjener masse skryt, avslutter
Tversland.


"Bent Ivar Depui Tversland
roser initiativet til samlealbumene
og mener at det betyr mye for
musikkmiljøet i Kristiansand. Selv er
han med på både ”KRS Now!” og det
kommende ”This is Kristiansand”.
FOTO: KIM INGE HANSEN

søndag 14. november 2010

Studio Blogg 2










Hei igjen folkens!
Idag ankom vi studio rundt kl 2.45. Etter å ha jobba til klokka 2.17, så sov vi ca 12 timer.
Meg og Thomas spiste frokost idag morres med kjæresten hans, "Malin" som var veldig hyggelig.
Etter dette reiste vi sakte men sikkert mot studio.

Nå begynner sangene jeg har jobba med i helgen å se sin slutt. Så langt har planen vært å leke med lyder som høres gøyeale ut.
Det blir mye congaz, rytmeegg koring og god stemning.


Idag har Sunniva Lind Høverstad vært inne å synget inn på to låter. Som ble veldig bra. Mest sannsynlig så kommer hun til å være med på en sang som ble bra. Pluss at hun har tatt dokumentasjon bilder som ble veldig gode. Disse legger jeg snart ut så fort jeg får dem.

Tuva Syvertsen fra Valkyrien allstars kom også inn idag for å gjøre koringer og hardingfele.
Det er lenge siden jeg har jobbet med folk som er så flinke og laybacked. Hun var enormt folkelig og hyggelig som person. Ikke minst veldig dyktig musiker! Hun var veldig rask på å ta ting som var drittkule. Hun er kanskje den kvinnelige versjonen av meg. Sårhet utav 1000, og kraft. Selv om hun innrømte å være litt fyllesjuk:p Så gav hun låtene det jeg var ute etter:)

Akkurat nå virker det som vi snart er ferdige. Meg og Thomas gjør When she comes enda litt trøkk før vi gir oss. Etter det så skal vi legge på litt slide gitar som gjør den siste finishen på sangene:)

Nedenfor finner du navnet på de sangene vi har spilt inn. En del nye:) Wee

1.When she comes
2.Destined to fly
3.Rearranged
4.I wish, once to be a king
5.Buzride

lørdag 13. november 2010

Studio Blogg 1







Hei igjen folkens.
Nå sitter jeg og Thomas å leker oss i studio med en ny låt kalt "Let it go"
Innspillingen så langt har gått veldig bra. Vi har mer eller mindre gjort ferdig I wish, once to be a king og When she comes. Vi har spilt inn grunnkompet til Destined to Fly, så den er snart ferdig tenker vi.

Vi har brukt en hel masse rare instrumenter denne gangen, og alt er spilt for hånd og evt manipulert lydbildet til en viss grad. Vi har f.eks brukt ett kult instrument som heter Calimba eller noe sånt. Ett svært rør som lager sand lyd. Og masse fete gitar effekter:)

Alt i alt, så er jeg fornøyd med innsatsen som er gjort til nå. Siden jeg ikke har med meg band denne gangen, så får jeg litt mer tid til å eksprimentere og leke litt. Noe jeg har savnet.
Sånn som det går nå, så blir det en blanding av elektronika og akustisk musikk. Det er nydelig:)

Ellers så fikk jeg vært på konsert i går med Jane Helen på Soria Moria som var veldig bra.
Der traff jeg blant annet min kjære søster som var en smule full:P Og Cassandra, som ikke var full i det heletatt:) Før seinere:P

Jeg traff også platesjefen min fra Nordic Records som kjøpte øl til meg og Thomas. Og litt diverse folk rundt omkring. Meget hyggelig kveld alt i alt:)

Imorgen ser jeg frem til å treffe Tuva Syvertsen fra Valkyrien Allstars og Sunniva Lind Høvertstad (Sang også på Silent Child) som skal komme å synge. Det blir cool:)

Følg med!

lørdag 30. oktober 2010

Konsert på cd butikk og Munkehaugen

Tenkte jeg ville skrive om siste konserten på turen min som var i Arendal på Munkehaugen Kultursenter.

Meg min eminente tour manager mamma var altså på tur igår:) Vi reiste fra Evje rundt halv fem for å være i Arendal rundt klokka 6. Som vanlig har vi alltid de beste samtalene våres når vi sitter i bilen. Så vi pratet om alt mellom himmel og jord mens vi kjørte.

Da vi kom fram dukket Ole johan opp og tok oss hjertlig imot. Sammen med lydtekniker Tore som også gjorde en fantastisk jobb !
Vi gjorde lydsjekken veldig raskt, og ikke lenge etter dukket både Renate fra tidligere drama klassen min. Noe som viste seg å være veldig hyggelig:) Sammen med Renate kom Sheila og Julie som jeg skulle gjøre kveldens act med. Disse to jentene var veldig positive og utrolige flinke til å spille.
Etter ders lydsjekk så tok jeg, Renate og Julie en tur till butikken for å kjøpe sigaretter. Der fant jeg ut av en ting jeg ikke var klar over. Renate hadde tydligvis fått interesse for det samme kjønn:) hehe. Litt satt ut, så jeg turte ikke spørre engang:P
Da vi kom til butikken, så fant jeg en orkide, sånn som det finnes på cd coveret mitt. Som jeg ville ha som rekvisit på scenen:) Sendere så fikk jeg gitt denne til Ole som arragerte kvelden for oss.

Antall publikumere var ikke helt å skryte av, men det var utrolig koselig og intimt med de som var tilstede. Vi hadde også tidligere x-faktor kjendis Carl Fredrik som stod ansvarlig for innholdet i baren tilstede:)
Spillingen og moves til She var sexy og deilige. Hun har virkelig mye på hjertet når du hører henne.

Spillingen min gikk veldig bra, har ikke så mye å si på det jeg gjorde annet at jeg koste meg masse:=) Ingenting gikk galt ihvertfall! :)

Etter konserten fikk jeg en melding om at jeg måtte komme meg ned til NO9 på "Social Club" på Langbrygga. Dette var en liten platebutikk med ca 30 folk studd inn i ett lokale der de spilte inn live og musikkbransjefolk samlet seg.
Der hadde sjefen for Canal street og eieren(Espen) av huset satt opp en innspillings/live jam i annledningen at det var siste fredag i mnd. Der veltet det inn folk som ble nyskjerrige på "den lille gutten med den røde gitarreima". Når jeg begynte fikk jeg en kjempe artig presentasjon av Mats. Og folk fulgte med.

Jeg fikk kjempebra med applaus, og folk klappet meg på skuldra og takket meg for innspillet jeg hadde bidratt med.
Jeg fikk også beskjed om at jeg burde komme innom Myrhen gård i Februar, av Monica Brenna som virket som den søteste damen jeg har truffet på lenge:)
Dette takket jeg høflig ja til, og dermed ble det satt:) Yey!!!
Hun snakket også om at jeg burde prøve meg i Drammen, på Buddys. Noe jeg skal ta opp.

Alt i alt, så hadde meg og mamma en kjempetur til Arendal!!!
Takk til Ole Johan som tok meg inn under sine armer. Monica som inviterte meg til No9.
Og ikke minst alle som kom til stedene jeg spilte!!

Godt minne:D


Mvh Bent Ivar

torsdag 28. oktober 2010

Konsert på Vertshuset i Sarpsborg

Hei igjen godtfolk:)
Senest i går var jeg i Sarpsborg igjen for andre gang. Første konserten jeg hadde der spilte jeg for Ukjentfestivalen, som den engang het. På Rock 51.

Denne gangen var ting litt frem og tilbake med planleggingen min. Jeg hadde på forhånd antatt at Kim skulle være min sjåfør denne dagen. Men det viste seg å gå i dass to dager før konserten:P
Jeg hadde fått beskjed av konseptasvarlig Elind Blix å komme klokken 15.30 for å rekke radio intervju. Og når jeg kikket på togene så var det kun ett tog som var fremme kl 15.15. Og da ville jeg aldri ha rekt intervjuet:P Men HELDIGVIS! Så fant jeg ett tidligere tog som gikk kl 8.54 som var fremme 13.22.

Jeg ble møtt av stormende regn da jeg kom ut av den fem timers lange togreisen. Som vanlig, hver gang jeg har reist langt, så tar jeg meg en røyk og nærmeste kopp med kaffe. Det tok ikke mer enn fem min før Elind kom å hentet meg i taxi:) da kjørte vi bort til Sarpsborg senter for å ta en kopp kaffe sammen. Der satt vi å pratet mens Elind introduserte meg for sine venniner. Ina og en til. Som vi senere endte på narsj sammen med.

Det var også avtalt at jeg skulle ha en som varmet opp for meg. ved navn Arild karlsen. Som møtte oss. Dette var en gammel låtskriver som jeg fikk tid til å prate masse sammen med i løpet av dagen. UTROLIG hyggelig fyr! Det viste seg at han hadde spilt og skrevet tekster i flere forskjellige sammenhenger.
Vi satt en times tid å pratet om musikk bransje og kaffe, før vi skulle på lufta.
Da vi kom opp i studio, så ble vi møtt av en veldig hyggelig og energisk reporter, som jeg fikk god kjemi med. Intervjuet var litt om meg, hva depui har gjort, vært og alt mellom himmel og jord.
Jeg fikk også spilt en sang på direkten, som Elind påstod hun hadde fått frysninger fra:=) hehe

Etter vi var ferdige så dro vi til ett sted i sentrum for å spise litt. Det var ett sted som het Pizenia, ca:) Der satt vi faktisk i nesten fem timer og filosoferte om alt ifra barndom, til store gjennombrudd og felles bekjente.

Etter en stund så forklarte Elind at Hverdagsklubben har en tegneserie sponsor. Der ba hun meg om å finne noe vi kunne lodde ut som premie senere på kvelden. Da kom jeg på etterhvert at jeg kjenner en tegneserie forfatter ved navn Ronny Haugland fra Kristiansand. Da falt valget lett på Den store tegneserieboka av Ronny haugland:)

Da klokken nærmet seg 19.00, så reiste vi bort for å ta lydsjekk på stedet. Siden pre-ampen i kassegitaren hadde tatt kvelden når vi spilte på Hydranten, så måtte vi låne en ekstra mic som kostet mer penger. Men som var verdt hver eneste krone! Lyden var rett og slett strålende:)

Når dørene åpnet kl 21.00 så kom folk sigende inn. Jeg tror med handa på hjertet at jeg hilste på samtlige som var i lokalet. Noe jeg setter veldig pris på. Jente fra kjøpesenteret dukket opp, og ca 25 andre.
Arild gjorde sitt sett som var fantastisk å høre på! Han har så utrolig ærlige og fine historer, og han synger alt på norsk. Jeg har aldri vært så suggerert i sanger noen gang i mitt liv:) Og vi avtalte mens jeg spilte konsert at vi skulle finne hverandre igjen på veien:)

Før jeg skulle begynne fikk jeg skikkelig høy puls. Som jeg er sikker på er veldig farlig:P men jeg overlede dog. Nesten aldri i mitt liv har jeg opplevd ett publikum som er så høflig og støttende.
De sang med på noen av sangene, ikke høyt, men vakkert:)
Jeg spilte omlag ti låter, som jeg fikk både spørsmål om å komme tilbake å sitte på det reserverte bordet med stamgjestene. Og jeg solgte 8 cder som jeg måtte signere med hilsen:)
En stor takk til Ukjentfestivalens frivillige som dukket opp på konserten:) Dere er kjempefolk!

Det ble undervies som vi var ferdige at vi skulle narsje. Og jeg fikk tilbud av Elind og typen Anders om jeg ville ligge over på sofaen deres. Dermed ble jeg med bort, og vi snakket sammen til klokken var 4.30 på morgenen.

konkluksjon:
Elind: Du er ett fantastisk menneske som fortjener alt du får igjen for dette. Du har ett giv som har inspirert den gamle flammen jeg hadde for musikk!

Takk til Anders også for gjestfriheten. Og for alle som gjorde denne kvelden så bra som den blei:)

Mvh Bent Ivar

mandag 25. oktober 2010

Start Healing Tour


Det er på sin plass å skrive litt om turen syntes jeg:)

Jeg, Gaute, Tony og Kim Inge har vært å spilt to konserter denne helgen. En konsert i Hamar på Hydranten, og en i Rena på Bobbos.

Jeg har ikke lyst til å røpe altfor mye småligheter, men vi hadde en veldig god tur!
Vi reiste fra Rena på fredag klokken 16.00 for å kommer oss til spillestedet hvor vi avtalte å møte crewet kl 18.00. På veien bort hørte på musikk, sang og litt forskjellig. Blant annet så kjørte vi innom senteret i Elverum for å kjøpe to nye gitar reimer til meg og Gaute.

Når vi kom ut igjen, så trodde kim han hadde fått parkeringsbot. Noe som senere viste seg å være en advarsel fordi han stod på Handicap parkeringen. Doh!

Vi ankom Hamar ca rundt 18.08. Der hang det depui plakater over hele byen sånn cirka.:P
Vi hilste på Crewet og support bandet våres "How Green Was Your Valley" fra Hedemark ett sted. Vi fikk masse tid til å prate med dem ettersom vi hadde noen timer å slå ihjel.
Det som er veldig vanlig når man reiser å spiller, er all ventinga. Rart å tenke på når man venter opptil 5 timer for å spille 40 min. Men men, jeg er ihvertfall vandt til det.

Kim Inge fikk sitt første oppdrag som manager for bandet, og var utrolig dyktig til å gjort ting. Selvsagt så var dette hans første jobb, så jeg instruerte han til punkt og prikke. God ble han ihvertfall:)
Etter ventingen, så begynte Joachim og Renate å spille. Og de lagde kjempefin stemmning.
Litt sånn Bob Dylan møter Sissel Kyrkjebø ish :)

Når vi omsider skulle på, hadde vi gledet og gruet oss enormt.
Ettersom lydsjekken gikk veldig bra, så tenkte vi ikke over at volumet våres var "monster høyt" i forhold til oppvarmingen. Det var folk som hadde holdt seg for ørene mens vi spilte. Og noen syntes det var så høyt at de reiste.
Men de som ble igjen var heldigvis fornøyde:)

Vet ikke hvor mye jeg skal si om denne jobben, men alt i alt, så¨var det godt å spilt med band igjen:) Det var faktisk ett år siden sist jeg opptrådde med fult band. På Cafe Fiasko i Oslo.

mandag 30. august 2010

Musikkbloggen.no skriver om Depui

Depui – Start Healing

Jeg skal ikke skryte på meg mye mailer fra band og artister, men noen ganger i uka plopper det inn mailer fra forskjellige artister som lurer på om de kan få omtale på Musikkbloggen.

Beklageligvis er det meste – vel og merke i mine ører – uinteressant, intetsigende og ekstremt ensforming.

Da er det desto mer befriende når det faktisk dukker opp noe interessant i mailboksen. Slik som det gjorde når jeg fikk mail fra Depui som lurte på om jeg ville høre den nye EPen deres.

Høflig som jeg er så hører jeg på alt (det lille) som blir tilsendt. Og blir stort sett skuffet.

Det skjedd dog ikke denne gangen.

Depui er kanskje litt på siden av den musikksjangeren som omtales oftest her på bloggen, men jeg er en sucker for uttrykksfulle stemmer – og det er akkurat hva vokalist Bent Ivar Depui Tversland leverer.

Greit nok, det hjelper lite med en spennende stemme hvis musikken suger… heldigvis styrer Tversland unna alle fallgruvene på det området. Depui har gode låter, tekster som funker, og bandet er tight som Catwomans skinndress. Depui har blitt omtalt andre steder som litt Tom Waits-lignende, som ikke akkurat er det verste man kan få høre om musikken sin!

Spesielt på tittellåta på denne EPen -sistelåta “Start Healing” er dette veldig tydelig, bass og trommer er det bærende sammen med vokalen, som leveres på Tom Waits’ sedvanlige lidende og uttrykksfulle vis.

Men det er slettes ikke dårligere stilt med de andre låtene på plata. Det blir litt feil å henge seg opp i Tom Waits-referansen, for dette er variert og til tider ganske så unikt. Den første låten, “Here We Go” er på grensen til en fengende poplåt, uten å bli platt og kommersielt. Det er nok egenart til at det fortsatt er interessant. Det er godt produsert, velspilt og tight og hele veien, og med såpass fremtrende basslyd – hvor feil KAN det egentlig bli ?

Låt nr. to, “On The Edge” har mye mer gitartrøkk, og er veldig britisk i lydbildet.

Alt i alt er det en lovende EP, og viser at det bor mye i dette bandet, og at de vil noe med musikken sin – og ikke minst er dette lyd som fungerer også utenfor Norge.

Bandet er aktivt på nett, og jeg ville ikke bli spesielt overrasket hvis vi får høre mer til Tversland og Depui.

EPen kjøper du på bandets MySpace der du også kan høre noen av låtene…


lørdag 7. august 2010

Evjegut på konsertturne landet rundt!

Moisund.com skriver om meg

Depui som er mellomnavnet til den aktive vokalisten og kassegitaristen har holdt på med konsert-virksomhet siden 10 klasse, på ungdomsskolen. Med mersmak fra konsert på skoleballet. Hvor han debuterte med gitaren bak på ryggen, spillende «Wonderful Tonight» solo. Hvor han spilte sammen med sine barndomsvenner i bandet Løvlands Alle. Det var da han pakket gitaret og bestemte seg for å la livet sitt dreie seg om musikk.
Tre år Fordypning i Folkemusikk, et folkehøyskole år og en bibelskole i musikk. Med tanke på inspirasjon og alt annnet som fulgte med.

Foto: Sol Nodeland

Bent Ivar som er 26 år gammel, har blitt sammenlignet med artister som Tom Wait, Oasis eller Kings of Leon. Noe han selv sier seg fornøyd med. Artisten «Industrial Dave» i England, sa en gang etter en konsert Depui hadde hatt. «Who is this young boy, singing like a sixty year old man?»
Men grunnen til den karakteistiske vokalen han har, stammer ifra barndommen. Da han fra tidlig alder var glad i smaken av penger. Han prøvde derfor å spise en fem-kroning, som satt seg fast, og dermed ødela store deler av stemmebåndet, som gjorde den grumsete og hes i ettertid. Fra den gang til idag, har han tenkt lite økonomisk på musikk livet, hvor han spontant reiser til Thailand for å spille konsert, eller Irland hvor han var, sommeren i 2008. Uten å ha mer penger, enn til billetten sin. Men etter, omlag 600 konserter i den Norske land og utland har han satt spor hvor han har vært. Og har et mål i livet om å kunne overleve på konserter, cd’er og kunne reise verden flere ganger, med gode venner.
Både med allsang på konserter/festivaler til et gråtende publikum. Gjør han fremdeles alt dette for å nå frem med budskapet sitt. Nemlig å gjøre verden til et bedre sted.
Han er nå ute med sin første EP «Start Healing», som er tilgjengelig på iTunes, Spotify og resterende nettbutikker verden over, 18 august.
Sporene ble spilt inn i Livingroom Studio, desember 2009 i Oslo.
Til høsten vil Depui legge opp en full Skandenavia turne, mens han studerer Music Managment i Rena. Turneen i Norge start i slutten av Oktober. Datoer kommer fortløpende!

Tidligere utgivelser av Bent Ivar Depui Tversland

Friday Afternoon, 2009 – Ep – Digitalt
KRS Now! – Fordelsen productions – Med låten, I’m Fake
Fight Apathy (Protestfestivalens egen utgivelse gjennom MTG)- Norge, USA.
Stavanger Musikkfest, 2010 – Med låten, Start healing
Norwegian Wood, 2008 – Med låten The Excit. – Kina og Norge
Johnny Kahlua, 2009, Beneath the Sun – Digital distrb.
Page Down single «Now I’m Gone» – page Down records – Norge og Kina

Sjå meir på: http://www.myspace.com/depui

søndag 1. august 2010

Gig i Danmark

The Denmark Gig

Yo!

At the moment I am sitting on the bus way home from a visit in Copenhagen, wich was awsome!
Togheter with Turid Gaarden and her guitar buddy, Casper we played with @ Cafe Zusammen last night. There was a small intimate concert with about 40 people in the bar.
Cafe Zusammen is btw, a none profit bar wich are leaded by The Red Cross. And they serve none artifictial drinks and food there. Wich i really enjoyed!

The first night I started of with a tired face after all the traveling from Norway. The driving was about 6 hour including the walking from the airport and metro station. The plane lukly dident take more then a hour:) I bought the taxfree grosies and was ready for a weekend:)

The first meeting with Turid was very nice. Saying that we only talked with each other on the internett before. (myspace rules:) She then showed me where I was staying. (Dan's Hostel) wich was a cool place for travelers and other people. Meet alot of cool people there aswell, I got their mail from and so on...
After we where settled, we wanted a beer at a jazzy place. So we meet Casper and his GF, Ann Berit wich I really enjoyed talking too. And Nicolai, who treated me with "Gammeldansk" :P hehe
Not my favoritte drink, since it reminds me of Jegermaister:P (old story)
We sat and talked and had a great time to around 01.00 am.
The next day, i woke up with alittle hangover, and desided myself for checking out the city on my own. I took alot of pictures from the town, wich are coming up soon, here. And Facebook. I was trying to find some venues to play at, but only found two or three who was my Cup of tea. But I hope for some feedback from the places I mailed.

Later on the day, we organiezed ourself to meet at the Cafe around six o clock.
There we got the chance to practise on a song we had agreed on playing togheter. Candy by Paulo Nuttini. A song my little sister suggested, that we should play.
Casper and me joined each other on out acts. Without knowing each other more then 22 hours:) It luckly went beoynd expectections:)
I managed to get rid of all my cd's aswell. So now 30 people in Denmark got a button and a cd from Depui:) wee:) And I got a new sticker on my guitar! The Danish flag:)

The concert went well, and the manager of the house enjoyed it, and asked me to come back:)

Conclusion: Super!

søndag 9. mai 2010

Turen til Røvær

Blogg om turen til Røvær

Turen startet klokken 7.30 etter litt for mange øl i Kristiansand dagen før.
Jeg hadde vært på vorsj hos Karoline, som jeg har et lite øye til for tiden. Sammen med Johnny og Birgitta. Som

satt sine preg da jeg våknet.
Magen var urolig, og formen var ikke helt på topp når man vet at reisen er sammenhengende 10 timer.
Men man skal ikke glemme at en reise til et så fjernt og ukjent område som Røvær, er et
privilegium noen opplever. Noe jeg til slutt gjort meg fortjent til. Så heldig som jeg er å få opplevd.
Gjennom Great Moment artist utvikling, hadde Martin RInde hørt rykter om at jeg hadde satte spor i Stavanger

distriktet. Og Norges omegn.
Dette er jo for meg en veldig stor seier for meg, å høre at jeg har blitt lagt merke til i Stavanger. Etter
mange års plagsom markedsføring land og strand.

Tilbake til turen vi hadde. Jeg var fremme i Stavanger klokken 11.00, nøyaktig. På togreisen hadde jeg ringt
en av de få bekjente jeg hadde i nærområdet. Siden Martin ikke skulle møte meg før om to timer.
Daniel Engen, som jeg kjente via produksjons-selskapet hans. (Daniel Engen Productions). De trykker opp cd, merchs

og diverse. Jeg har også begynt å selge cd opptrykk for han på fritiden. En jobb som er provisjons basert, enkel og

morsom, intill videre:) Litt face2face salg, og litt Facebook er ikke vanskelig å håndtere.
Mitt inntrykk av Daniel var absolutt positivt. En som var målrettet, høflig og hadde en tøff tone.
På kontoret traff også klesdesigneren hans "Helge" som hadde våknet på kontoret. Virkelig en hyggelig fyr som ikke

var noe annet enn kul:)
Daneil viste meg noen av coverene han hadde laget for andre artister. Resultatene var veldig gode, og jeg gleder

meg til å selge de videre til andre som trenger opptrykk.

Når vi var ferdig hos Daniel, så kjørte han meg tilbake til sentrum. Heldigvis for min del, så var det Mai-Jazz

dagene i Stavanger akkurat nå. Da er det ekstra fint å ta seg en kaffe i sentrum, mens mann hører all den flotte

gleden av musikk rundt seg. Av de jeg storbanda jeg hørte, så imponerte Frelsesarmeen KRAFTIG! De hadde et utrolig

fint lydbilde, stødig timing og utstrålig. En sjelden glede fra min side.

Nå var klokken nesten to, og jeg skulle treffe Martin og Christian på togstasjonen. Førsteinntrykket var veldig bra

i forhold til hva jeg forventet etter telefoner og mailer. Vi hilste, og kasta bag og gitar i bagasjerommet og

kjørte. De første timene forsvant så fort på grunn av min kjeft som aldri tier still, når jeg treffer musikere fra

andre byer. Jeg spør, graver og blir nesten pågående til tider tror jeg:P Filosofien min er ganske enkel på det

området. Spør en gang for mye, enn for lite!

Ca en time unna var første ferge vi skulle ta i retning Haugesund. Vi klarte å ankomme fergen nøyaktig idet den

reiste. Men heldigvis så gikk båtene hver halvtime.
Etter vi hadde kjørt ca en til timer fra fergen, så ankom vi Haugesund kai, hvor vi skulle ta båt fra kaien til

Røvær. Noen opplevelser kan man bare ikke glemme i livet, og dette var en av dem. Båten som begynte sin ferd rolig,

kom etterhvert til å bli en helt sinnsyk berg og dalbane. Hvor den bokstavligtalt hoppa på vannet. Som jeg skrev

innledningsvis så var ikke magen helt i form, så jeg kjente godt at jeg kunne klart meg fint med helikopter

istedenfor båt.

Men da vi kom frem til Røvær, så tok Janniche Kristengård oss varmt imot, og forklarte hvor vi skulle legge fra oss

bagasjen og gitarene. Vi fikk overnatte i Sjøhuset, som lå tett i tett med havna. Det som overasket meg mest med

Røvær var den annerkjente Nordavinden. I sør-norge opplever man ikke lignende i det helletatt! Jeg holdt

bokstavligtalt på å bli kastet utenfor broren vi måtte over. Du trenge storm fyrstikker for å tenne deg en røyk

visst du trenger det.

Da vi kom til the final destenation, så fikk vi bestilt en pils, og satt opp alt av utstyr vi trengte.
Det var annkommet en videregående skoleklasse som skulle på ekspedisjon samme dag. De spiste mat mens vi hadde

lydprøve. Jeg ble litt smånervøs av alle ungdomene, så jeg kutta lydskjekken for min egen del. Martin og Christian

tok to sanger, og de unge jublet:) De hadde tydligvis gjort et godt inntrykk på gjengen.

Når det var ferdig så fikk vi litt tid til å hilse på lydmannen og folkene på huset sammen med en kald tuborg i

sola. For dere som ikke har vært på Røvær, så anbefaler jeg dere å ta en tur dit! De har ca 114 innbyggere, de

kjører ikke bil der ute. Og de har et utrolig sterkt sammhold i samfunnet. De har en historie om hvorfor det var så

mange jenter på øya også. Denne ble fortalt da jeg var litt bedugget, så ta den med en klype salt.

En dame for lenge siden døde ute på sjøen. Fleste parten av mannfolka på Røvær var fiskere på den tiden. Og de

hadde bestemt seg for å begrave damen som døde, på havet. Samme dag de alle mennene skulle ta med seg damen på

sjøen, var det en stor storm ute. Som førte til at mannskapet gikk under. Og da sies det at nesten 62 barn ble

farsløse, og flere koner ble enker. Siden den gang og frem til idag, har innbyggertallet vokst til ca 114

innbyggere som jeg skrev istad.

Konserten.
¨Planen er jo alltid å begynne på slaget:) Vel, i enkelte tilfeller, så går ikke det.
PÅ Røvær er det ikke så mange folk som bor, og noen av de som er fastboende er ofte på ferie i helgene, eller i

Haugesund som er nabobyen. Når klokken var 21.00, så var det ca like mange folk i baren som det var i salen.
Vi fant ut at det var like greit å vente noen minutter. Så etter å ha pratet med Fredrik(lydmannen) om historie og

diverse, så begynte jeg å spille. Da hadde det kommet tre gjester til :)
Jeg hadde øvd inn veldig mange nye sanger til denne kvelden, som ble litt surrete for meg. Ikke bare det at jeg

glemte tekstene, så klarte jeg også å presantere en sang som jeg ikke spilte! Før to låter etterpå.
Jeg fikk ihvertfall med meg at salen plutselig var blitt litt mer folksomt, og at de satt å lyttet som gale.
Dvs, ingen pratet!! Ahhhhh....Det er kanskje det skumleste jeg vet når jeg spiller.
Men innehaveren (Janniche, som forresten er ei herlig dame:)sa at det er et godt tegn, på at publiküm liker det de

hører. Da ble ting selvsagt litt annderledes:)

Martin og Christian gjorde en kjempe fremføring av sine sanger! Du kan merke at de er veldig rutinerte, og bruker

hverandre så godt de kan. Utfyllende og proffesjonelt!

Etter konserten traff vi litt folk, og tok to øl før vi gikk tilbake til Sjøhuset.
Kvelden var ferdig for vår del, og vi ble invitert til å komme igjen ved en annen annledning.
Jeg ble tilbydt å komme tilbake til Røvær for å holde bandkurs av Janniche. Noe jeg gleder meg masse til:)

Konkluksjon av turen.
Røvær er et idyllisk sted som alle burde få sett! MArtin og Christian er også¨veldig flinke, ikke minst mye mere

seriøse enn musikere jeg vet om. All ære til Great Moment og de som gjorde dagen igår unik!

Tusen takk for meg:)

Mvh Bent Ivar