Plain White T`s

Jeg fant ett gullkorn!!

Den siste tiden har vært sterkt preget av mye arbeid med platen til Tripod som kom ut idag. (ikke på nett før neste uke. Men du kan kjøpe platen via Platekompaniet her.
Men poenget mitt var egentlig det. At når jeg jobber med utgivelser, så er det ganske naturlig å sitte å høre på ny musikk jeg finner. Denne gangen så skal jeg ta for meg ett relativt kjent band for de fleste. Plain White T`s .

Jeg har også vært så heldig å hatt en utplasseringsstudent hos meg de fire siste ukene. Hun er snart 17 år gammel og en ihuga musikkelsker. Da blir det naturlig for meg å bli litt nyskjerrig på det hun deler:)

Plain White T`s

Til å begynne med så får jeg litt "My Chemical Romance" feeling på noe av vokalen og gitaren som ligger fremme i lydbildet. Bildet jeg legger ved er heller ikke milevis unna imaget til MCR.
Nå skal ikke jeg si at jeg er noen superekstatiker for emo rock, men dette bandet her har noen utrolig fine ballader som treffer meg som lytter. Tittelsporet på platen, "Wonders of the Younger" er en fin låt som beskriver fordelen med å være ung:) Noe jeg av og til savner selv:P

1,2,3 er en enkel sang som handler om å være glad i noen. Når det kommer til enkle popsanger så smelter jeg totalt!! Ihvertfall med kassegitar, en GOD vokalmelodi og ei fullstendig pakke.
Rytmene og overgangene her er enkle, barnslige og veldig artige å høre på.

Jeg skal ikke ta fra deg gleden ved å fortelle for mye om bandet. Sjekk det ut selv:)

Facebook

En ny vending for bloggen

Hei igjen

Jeg har lenge vært litt intressert i å gjøre noe nytt med bloggen. Og som noen husker, så skrev jeg en del anmeldelser for Unikum(Studentmagasinet i Kristiansand). Og litt diverse ymse.

I og med at jeg alltid har vært fan av å være selstendig og ha evnen til å tenke fritt. Så har jeg lyst til å gjøre mer anmeldelser av ukjente artister. Så det kommer jeg til å drive mer med. Jeg kommer ikke til å skrive om mine egne band i Ghost Town, men om band som jeg finner via venner og på nettet.

Første ut på bloggen er 

Bruno Merz fra New Zeland. En singer/songwriter jeg plutselig fikk opp øynene for idag. Det var faktisk tips fra en jeg kjenner fra Bangleadesh.

Jeg vet ikke hvor mange album han har gitt ut. Men jeg fant ingenting å Spotify eller Wimp. Så det kan godt være han vil være uavhengig?
Min tolkning av tekstene hans er at de er metaforisk inspirert av drømmer. Havet, skjørheten av misforstått kjærlighet. Her er en låt jeg fant og likte veldig godt.



Produksjonene hans bærer preg av piano, gitar og vokal. Lydbildet er forsiktig samme som stemmen hans.  Fiolinen smyger forsiktig blant lydbildet samtidig som man har en groove som er enkel og lett å like.

Her kan du også se en av filmene hans på youtube som gir deg en visuell forståelse av hvem han er.



Hjemmeside
Facebook