mandag 22. mai 2017

Slutten på en lang reise

Hei igjen kjære lesere.
Som du ser så skjer det lite her om dagen. Og det er kanskje på bakgrunn av mye som har skjedd med flytting, Ghost Town(plateselskapet mitt) og andre private grunner.

Siden 2007, så har jeg jobbet med Depui som låtskriver, musiker, manager, bookingagent, promotær, utgiver og møtt de mest utroligste menneskene man kan treffe gjennom ti år med lidenskap og jobb.
Jeg har fått muligheten til å reise til Kina, USA, England, Danmark, Sverige, Tyskland, Thailand, Skotland, Irland og selvfølgelig Norge en hel masse ganger. Her har jeg opplevd kultur, drukket meg full, mista passet, spilt på nasjonal radioer, vært på TV, truffet ordførere som vil avbildes, sovet i telt, sovet på 5 stjerners hotell, spilt med musikere som har inspirert meg og vært sammen med fans/følgere som har kommet bort med tårer i øynene etter konserter.

Alt dette har i mange år vært min lidenskap, og jeg er så UTROLIG takknemlig for at dere der hjemme og dere som har møtt meg gjennom tykt og tynt. Støttet meg fra jeg var en 23 år gammel gutt som ville reise verden rundt å vise musikken min.

Vel, alt godt har en ende tror jeg. Og jeg tror nå etter 10 år med Depui, så tror jeg det er på tide å dra inn the towel...Jeg har lyst å bruke tiden på andre ting i tiden fremover.
Faktisk på grunn av Depui, så startet jeg Ghost Town i 2012, da jeg ville gi ut musikken min på egenhånd. Noe som endte opp med nasjonale radio listinger, og anmeldelser rundt i verden med kjempekritikker!
Siden dette har jeg jobbet med utrolig mange flinke artister i Norge, Canada, Estland, Tyskland, Danmark, Sverige, USA osv osv.
Jeg trigges veldig av å jobbe fra ide til produkt, og siden jeg velger å tre av i Depui, så ønsker jeg at andre skal få oppleve det jeg har følt på i så mange år. Rett og slett å dyrke en lidenskap som er helt insane!

Veien videre
Jeg kommer absolutt ikke til å slutte å skrive musikk. Planen er faktisk å drive mer på med dette ved siden av. Det kan godt være at jeg til og med gir ut egen musikk, men konsertene kommer til å si stopp etter den neste konserten 24.mai på Aases Verden. Dette handler rett og slett om at muskelaturen min begynner å bli dårlig, og jeg ser ikke for meg å ta en Mick Jagger helt enda :)















onsdag 9. desember 2015

Trodde jeg skulle miste pikken...

"Velkommen tilbake til livet på Evje", sier de til meg her hjemme. "Javel", sier jeg tilbake.

Jeg har jo ikke tenkt å omstille meg helt vekk fra livet i Oslo etter å ha bodd der fire år.
Som for eksempel å dumme seg ut er noe jeg gjør støtt å stadig. Det kommer bare ikke "uuut" alltid:)
Derfor av respekt, så kommer jeg ikke til å nevne noen sitt navn i dette innlegget:)

Klein pokerstart

For noen uker siden hadde jeg poker hjemme hos meg selv, med noen gamle og nye bekjente. Alt var veldig hyggelig helt til jeg fikk vite hvem som skulle med. Det hadde seg sånn at jeg hadde narsj hos meg noen uker i forveien, da jeg kom til skade for å kysse ei jeg hadde på besøk, som hadde type.
Kan fortelle med en gang at sånt er litt verre når bygda du bor bare har 3500 innbyggere og 15% av dem er på din egen alder.
Pokeren var klarlagt og ready to go! Jeg fikk så en melding av en kompis som sier at det kommer bort en fyr du ikke kjenner. "Men han er typen til ho derre, du vet".
Det var altså typen til hos jeg rota meg bort i. Greit! Da er det bare å legge "korta" på bordet(tog du an?:) og si hva som skjedde. Og heldigvis så løste det seg. Han var tøff nok til å si at det finnes verre ting enn å kysse dama han si. Og de har ett veldig sunt og fornuftig forhold sammen.
Jeg tenkte, "la oss spille poker og tape litt penger, gutta!"(det så ikke sånn ut dagen etterpå altså!)


Dagen etterpå

Ja, jeg tapte vel en 1000 lapp på pokeren. og våknet utpå formiddagen. Da fikk jeg melding om vedkommende skulle ha fest borti nabolaget. Og at de hadde jacuzzi! Jeg var invitert.
Etter noen timer med Facebook og låtskriving tok jeg med meg noe proseco og stakk over rundt i 21 tida. På veien bort var musikken så høy at jeg kunne høre det fra Stjernebyen til Kjersti park nesten. (500m avstand). Musikken var type køntri, sånn man ofte hører på bygda:)

De skulle ut på Aases Verden kl 22.00 og Åsmund Åmli skulle spille. Så vi kunne ikke være for seine. Nå skal det sies at jeg ikke er noe spesielt begeistra over bygdekøntri. Så jeg følte meg litt som ei bikkje på slep.
Utover kvelden ble det masse godt å drikke på. Og jeg tror de fleste av oss var fulle og fine i formen.
Det var i hvert fall klart for narsj og jacuzzi!!! I en sprengkulde kl 03 på natten, så er ikke dette en gal ide. I hvert fall ikke om du skal videre. Noe jeg etter hvert måtte. Jeg syns jeg husker at jeg tok med meg bukser og sko(sokkene glemte jeg), men jeg hadde glemt noe viktigere!
Og det var nøklene mine.
Når man er full og dum(ung). Så må det jo være noe galt i topplokket når man ikke klarer å finne flere valgmuligheter enn å prøve å knuse vinduet med hånda si.
Jeg tenkte nå i hvert fall at det var en kjempegod løsning. Og at det er sikkert ingen som ser eller hører meg.
I Stjernebyen her jeg bor. Så finne det totalt 18 hus har jeg telt. Og de fleste av dem er ganske nærme hverandre.


Superhelten Bein!

Så det som skjer. Er at jeg prøver å leke Marvel helt, og knuse frontruta på inngangsdøra. Noe som ikke gikk helt etter planen....
Da tenkte jeg, "hva med verandadøra?". Jeg tok sats med mine fantastiske balanse. Og "knus 1 av 2!!! Eureka!!
Så ser jeg etterpå at det kun var 1 vindu jeg klarte å komme igjennom; det andre burde gå lett som en lek - tenkte jeg. Etter ca 5 slag, så begynte det å gjøre litt vondt i knokene. Og da måtte jeg begynne å tenke i andre baner. Nå husker du kanskje at jeg var i jacuzzi for ca 1 time siden? Og det begynte å bli kaldt med den bokseren. (sikter til tittelen av innlegget)
Desperate tiltak og alkohol er IKKE en god kombo! Da jeg tenkte at ei potteplante som stod på utsida kunne brukes til å slå i stykker resten av vinduet. Jeg tenkte jo at dette var en "fixed" plan, og at det skulle gå på en to tre. Vel, det som skjedde var at potta gikk i vinduet, og kom tilbake i tusen biter. Pluss noen som satt seg i hånda mi.

Jeg tenkte som så at slaget mellom meg og ruta var tapt. Og at jeg skulle fryse så jævlig på junior, var nesten uholdbart.
Så den neste dummeste løsningen jeg kommer til å gjøre til slutt var å ringe min far for å spørre om han hadde gjemt bort noen reservenøkler. Noe han ikke hadde gjort. Så det endte opp med at han kjørte opp til Evje fra Kristiansand.

Enden på visa. Jeg mista følelsen i ballene og følte meg temmelig dust da min far kom inn døra klokka 05 på morran.

Don't drink and swim! 

mandag 14. september 2015

En utfordring i hverdagen

Jeg trenger bare litt forståelse...


I dag tenkte jeg å skrive om noe jeg sjeldent tar frem, siden jeg av og helst har lyst å fortrenge at jeg har en muskelsykdom som heter CMT
Da jeg var 12 år, ble jeg fortalt av legen min at jeg ville sitte i rullestol innen jeg var 40....Ikke en veldig fin påminnelse å ha i 28 år. 

Den kommer fra tre franske forskere som oppdaget diagnosen sine fornavn,  Charcot - Marie - Tooth
I all hovedsak så er det en nervebetennelse som rammer 2/10.000 mennesker.
Og gjør at elektrisiteten i nervene går saktere. Enkelt forklart, så vil det si at mine bein og armer fungerer halvparten så fort som dine.
Dette gir meg av og til en del utfordringer i hverdagen når jeg skal gå/løpe og jeg blir kanskje litt fortere sliten i musklene enn vanlig. Trapper er til tider noe av det verste jeg vet!

Synlig, men usynlig...

Til tider kan dette være nokså frustrerende å forklare til folk som ikke kjenner meg. Eventuelt til de som kjenner meg også - siden det er litt vrient å forstå. Det folk vet er at jeg har operert bein og rygg i en tidlig alder, og kjørte med en elektrisk rullestol en periode på Evje. Da forstod folk at det var noe som hadde skjedd. Men ikke hvorfor.


Hvordan det rammer meg


Den største utfordringen jeg har med diagnosen er at det er vanskelig å se det på meg. For eksempel, så har jeg store problemer med balansen. Ett eksempel, var f.eks i sommer, da jeg var på Sommer på Torget i Kristiansand. Da hadde jeg hatt en pils. Uheldigvis, så har de brostein på Torget. Og når jeg går på skeive steiner, så blir balansen enda verre.
Jeg ble da stoppet av en vakt som var klar til å kaste meg ut av området fordi jeg "sjanglet".
Jeg forklarte med den høfligste stemmen jeg hadde, at jeg kun hadde hatt en øl(det er kanskje litt typisk å høre for en utkaster:). Og at jeg var på vei til toalettet.
Da stoppet de forfjamset og sa ; Du virker jo oppegående i måten du snakket på!
Så gikk de videre....Jeg klandrer dem ikke!
Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal forklare at jeg har en diagnose som går ut på balanse, samtidig som jeg tar meg en øl. Skjønner du hva jeg mener?

Turnelivet i min tilstand

En annen problemstilling er når jeg er ute å reiser på turne. Så er det ofte en del å bære på, til bilen, til scenen og til slutt pakke ned og ta utstyret inn i øvingslokale/huset. Ikke minst at jeg ikke har tatt lappen enda. Kanskje noe jeg burde ha gjort, siden lokal-transport til og fra spillesteder kan være lange mellom hverandre.
Min verste fiende kan til tider være trapper uten håndtak. For meg å gå opp og ned trapper uten håndtak, kan være avgjørende for om jeg faller ned trappen eller ikke. Og med to gitarer på ryggen, og stativ i handa, så er jeg veldig sårbar for balanse og miste dyrt utstyr.
Heldigvis så har jeg flotte medmusikanter(de jeg kjenner) som forstår dette, men noen ganger så er det vanskelig å forklare at jeg ikke tør bære høyttalere til 20.000kr fordi jeg er redd for å miste den...

Trening

Du vil kanskje tenke det samme som meg. Hvorfor ikke trene seg sterk igjen?
Jeg har heldigvis tatt meg til fornuft for å forebygge flere problemer fremover ved å trene to-tre ganger i uken. Jeg sitter en del på hjemmekontoret hvor jeg trives veldig godt. Men jeg må komme meg litt mer i form.
Sunn mat har jeg også begynt med, og merker at humøret er mye bedre enn før.
Så per nå så har jeg bestilt nye såler til skoene min, og skal begynne med fysioterapi for første gang på 15 år.
Det som er litt kinkig er at musklene mine vokser dobbelt så seint, og jeg er ikke sikker på om jeg kan trene meg opp til et normalt nivå.  Jeg håper!


Til slutt

Jeg vil avslutte med å si til alle dere som har usynlige sykdommer eller som rammes av bekymringer, at det er ikke sånn at alt er en begrensning!
Jeg har vært utrolig målbevisst på det jeg tror på! Og etter å ha turnert og spilte mange hundre konserter, gitt ut snart 20 album og et tonn med singler på eget selskap. Lista flere låter på nasjonal og internasjonal radio. Så går det ann selv om ikke fysikken er der!
Så er jeg kjempestolt over det jeg har fått til sammen med en HAUG av flotte mennesker over hele verden!
Man trenger ikke alltid en kjempe inntekt for å bli lykkelig(tro meg! :). Eller status blant konger og dronninger.


Jeg trenger bare litt forståelse...



torsdag 10. september 2015

Oppsummering av sommeren 2015

Hei hei!
Og velkommen inn i mitt hode!

Jeg har en greie at jeg ikke skriver så mye her lenger, men tror kanskje det er på tide å begynne igjen?
De av dere som har vært her inne før, vet at det kommer noen radikale meninger, av og til er det 10% selvskryt og litt erfaringsmessig hva jeg skriver om.

Med tanke på at jeg har dysleksi og er blogger/låtskriver, så skal jeg prøve å holde innleggene i korthet - tekstmessig! BOOM!

Har tenkt å legge ut en liten oppsummering på hva som har skjedd i sommer.
I all "korthet" så har jeg vært på  turne i Tyskland, sluppet singel, laget nye låter og jobbet med Ghost Town Artist.  Under ser du mer

Skryt= Blei heldigvis en del av dette under turneen :) (se mer i bildet under:) 

Salg ifra Cd'er i Tyskland

Bygda i Tyskland

Dagen jeg kom hjem fra Tyskland så ble jeg invitert til Bekkefaret festivalen

Fikk til og med tid til å lage en sang sammen med denne godgjengen i Silver Town Studio

På besøk hos familien i Kristiansand

Fikk visst en kjempefin konsertanmeldelse i Tyskland au:)

Gjør meg ingenting;)

Lagde lit musikk i Tyskland

Ble en del hvete-øl i Tyskland....

Ikke verst å ha sin egen fanklubb i Bremen:)

Skvuppfestivalen 2015

Krabbekallas i Kristiansand

Tidlig spillejobb på studieåpningen av Høgskolen i Hedemark

Ghost Town Artist fylte tre år :D

Sony Music hadde også fest :) 

Debutantfestivalen på Kulturhuset


Spillejobb på Parkteateret 

torsdag 8. januar 2015

Etter min mening, den beste låta i 2014

Anbefaler å sjekke ut låta "Aliens" til Ina Wroldsen!
Jeg har ikke funnet mer enn en utgivelse så langt av henne. Men ettersom jeg har fått med meg,
så skriver hun veldig mye sanger til andre. Jeg tør ikke gå inn på hvem det er, i tilfelle jeg sier noe feil :)


Men sjekk ihvertfall ut den siste musikkvideoen som kom ut i dag!

fredag 4. juli 2014

Mitt motsvar til Anita Wisløff's kronikk ang kjønnskvotering i Musikkbransjen

Dette innlegget her baseres på denne kronikken Anita skrv 23 Juni
http://www.klassekampen.no/article/20140623/ARTICLE/140629982

I Anita Halmøy Wisløffs kronikk i Klassekampen 23. juni siterte hun fra ett blogginnlegg jeg hadde skrevet 29. mars: «Hva jenter gjør feil i musikkbransjen?» NRK Dagsnytt 18 ringte meg da på mandag og inviterte meg til debatt med Wisløff, men jeg var dessverre utilgjengelig. 
Til mitt forsvar stilte en saklig og klar Svein Harberg (H), leder fra kulturkomiteen på Stortinget opp. Harberg påpekte at man ikke kan drive tvang som et hjelpemiddel til å få inn flere kvinner inn i bransjen, ei heller på festivaler. De artistene som blir valgt ut til Øyafestivalen, Månefestivalen eller andre festivaler håper jeg virkelig blir valgt fordi de er gode artister som publikum har lyst å høre!

I kronikken i Klassekampen ble mine holdninger trukket fram som skrudde vrangforestillinger. Intensjonen min var å skape visshet og fornyelse av tankemønsteret rundt kjønnskvotering i musikkbransjen.
Jeg tror og håper at det blir en bedring av kjønnsbalansen i norsk musikkliv i løpet av kort tid. Jeg jobber daglig med artister som er jenter – i promoselskapet Ghost Town Artist. Vi har en balanse på 50/50 i vårt selskap, og det er vel bedre enn de åtte av 40 Wisløff jobber med som er kvinner? Jeg jobber stort sett med debutartister, mens hun jobber med etablerte og større artister. Disse artistene er lettere å selge inn til arrangører. Forskjellen her er at jeg gjør de små grepene for at kvinnelige artister kommer frem i dag, mens Wisløff klager over at hun ikke får solgt inn sine etablerte artister til festivalene.

Hva er problemet? 
Media sitter indirekte på makten, både i regi av hvem de velger å fronte og ikke minst hvordan de velger å fronte dem som er i søkelyset. Vi har flere dyktige og enerådige damer i bransjen som velger ut artister til TV 2 sin artistgalla, VG lista og diverse andre. Og Wisløff er også en viktig brikke i dette spillet. Jeg oppfordrer henne til å selge flere kvinnelige artister fremover så dette ikke blir en debatt uten fotfeste. 

fredag 13. juni 2014

Frida Amundsen sin Svalbard video



Frida Amundsen er ingen konvensjonell artist, der hun står i krysningspunktet mellom popstjerne og singer songwriter. Hun har ikke hatt en konvensjonell karriere, 21-åringen fra Vaksdal som fikk platekontrakt bare 16 år gammel. Låten Closer ble en hit på norsk og europeisk radio og virvelvinden av oppmerksomhet, inklusive Spellemann-nominasjon for Årets Nykommer, fikk Frida til å stille spørsmål ved hva hun egentlig ønsker å gjøre, og hvem hun vil være.
Det siste året har hun jobbet med dyktige musikere og produsenter, som blant annet Joakim «Jocke» Berg fra Kent, Simon Nordberg og Janove Ottesen, og er ikke i tvil om at hun vil skrive, og fremføre, musikk.
Da låten What If kom fortalte Frida at den handler om kjærlighetens evige sjansespill og hvordan man aldri kan være helt sikker på noe, men allikevel må våge å satse hele hjertet. Låten har en melankoli og svalhet i seg som ikke var forenlig med norsk sol og sommer, så derfor ble det en tur til Svalbard med regissør Pål Laukli for å filme video.


Om opplevelsen sier Frida «Svalbard er virkelig spesielt og fascinerende, og gjorde et fantastisk inntrykk på meg. Landskapet er kontrastfyllt, og jeg så alt fra forlatte hus til en høyteknologiske satelittstasjon. Det ser kanskje ikke helt sånn ut i videoen, men vi hadde de veldig gøy! Med greie medhjelpere og snøscootere til rådighet fikk vi hele Svalbardopplevelsen, fra Longyearbyen til den russiske byen Barentsburg. Dette var et eventyr utenom det vanlige, og selv om alles opplevelse vil være unik tror jeg nok alle opplever Svalbard som et sted som rett og slett tar pusten fra deg.»

Følg Frida på Facebook www.facebook.com/FridaAmundsen og Instagram @amundsenfrida