Hei Abid. Q Raja.

Jeg er Vara i Evje og Hornnes kommune for Venstre, og spesielt opptatt av kultur og levevilkår for de som er med på å holde humøret oppe til resten av Norge når tidene er vanskelig sånn som nå.

Denne kompensasjonsordningen vi i kultursektoren ventet på,(som var godt tenkt, men litt i kriseberedskap tror jeg) ble jo litt snudd på hodet med nye restriksjoner fra Statsministerens nye regler.

Hvorfor ikke heller tenke nå og lengre frem, ved å gi produsksjonsstøtte for innspilling til musikere, studioer og artister? Tanken bak dette er at folk holder seg hjemme, mens de fremdeles produserer show, låter og det de trenger for når smitten er mindre farlig. Det kan også hjelpe scenografer, freelancere innen for film, tv til å ha en jobb innenfor trygge rammer.

Eventuelt så ville jeg hatt en egen kategori innenfor digitale streamingkonserter hvor kanskje lydteknikere kan bli kompensert, samme som studioer, freelance musikere osv.

Dessverre, så tror jeg ikke svaret er å gi etter med å gi grunnlag for mer konserter er svaret enda.

Hold det intimt sånn at vi en dag kan spille konserter igjen med "god" samvittighet :) Men nå er ikke tida til det.

Mvh en som ønsker mindre smitte og mer kultur på en tryggere måte :)

Slutten på en lang reise

Hei igjen kjære lesere.
Som du ser så skjer det lite her om dagen. Og det er kanskje på bakgrunn av mye som har skjedd med flytting, Ghost Town(plateselskapet mitt) og andre private grunner.

Siden 2007, så har jeg jobbet med Depui som låtskriver, musiker, manager, bookingagent, promotær, utgiver og møtt de mest utroligste menneskene man kan treffe gjennom ti år med lidenskap og jobb.
Jeg har fått muligheten til å reise til Kina, USA, England, Danmark, Sverige, Tyskland, Thailand, Skotland, Irland og selvfølgelig Norge en hel masse ganger. Her har jeg opplevd kultur, drukket meg full, mista passet, spilt på nasjonal radioer, vært på TV, truffet ordførere som vil avbildes, sovet i telt, sovet på 5 stjerners hotell, spilt med musikere som har inspirert meg og vært sammen med fans/følgere som har kommet bort med tårer i øynene etter konserter.

Alt dette har i mange år vært min lidenskap, og jeg er så UTROLIG takknemlig for at dere der hjemme og dere som har møtt meg gjennom tykt og tynt. Støttet meg fra jeg var en 23 år gammel gutt som ville reise verden rundt å vise musikken min.

Vel, alt godt har en ende tror jeg. Og jeg tror nå etter 10 år med Depui, så tror jeg det er på tide å dra inn the towel...Jeg har lyst å bruke tiden på andre ting i tiden fremover.
Faktisk på grunn av Depui, så startet jeg Ghost Town i 2012, da jeg ville gi ut musikken min på egenhånd. Noe som endte opp med nasjonale radio listinger, og anmeldelser rundt i verden med kjempekritikker!
Siden dette har jeg jobbet med utrolig mange flinke artister i Norge, Canada, Estland, Tyskland, Danmark, Sverige, USA osv osv.
Jeg trigges veldig av å jobbe fra ide til produkt, og siden jeg velger å tre av i Depui, så ønsker jeg at andre skal få oppleve det jeg har følt på i så mange år. Rett og slett å dyrke en lidenskap som er helt insane!

Veien videre
Jeg kommer absolutt ikke til å slutte å skrive musikk. Planen er faktisk å drive mer på med dette ved siden av. Det kan godt være at jeg til og med gir ut egen musikk, men konsertene kommer til å si stopp etter den neste konserten 24.mai på Aases Verden. Dette handler rett og slett om at muskelaturen min begynner å bli dårlig, og jeg ser ikke for meg å ta en Mick Jagger helt enda :)

Trodde jeg skulle miste pikken...

"Velkommen tilbake til livet på Evje", sier de til meg her hjemme. "Javel", sier jeg tilbake.

Jeg har jo ikke tenkt å omstille meg helt vekk fra livet i Oslo etter å ha bodd der fire år.
Som for eksempel å dumme seg ut er noe jeg gjør støtt å stadig. Det kommer bare ikke "uuut" alltid:)
Derfor av respekt, så kommer jeg ikke til å nevne noen sitt navn i dette innlegget:)

Klein pokerstart

For noen uker siden hadde jeg poker hjemme hos meg selv, med noen gamle og nye bekjente. Alt var veldig hyggelig helt til jeg fikk vite hvem som skulle med. Det hadde seg sånn at jeg hadde narsj hos meg noen uker i forveien, da jeg kom til skade for å kysse ei jeg hadde på besøk, som hadde type.
Kan fortelle med en gang at sånt er litt verre når bygda du bor bare har 3500 innbyggere og 15% av dem er på din egen alder.
Pokeren var klarlagt og ready to go! Jeg fikk så en melding av en kompis som sier at det kommer bort en fyr du ikke kjenner. "Men han er typen til ho derre, du vet".
Det var altså typen til hos jeg rota meg bort i. Greit! Da er det bare å legge "korta" på bordet(tog du an?:) og si hva som skjedde. Og heldigvis så løste det seg. Han var tøff nok til å si at det finnes verre ting enn å kysse dama han si. Og de har ett veldig sunt og fornuftig forhold sammen.

Jeg tenkte, "la oss spille poker og tape litt penger, gutta!"(det så ikke sånn ut dagen etterpå altså!)

Dagen etterpå

Ja, jeg tapte vel en 1000 lapp på pokeren. og våknet utpå formiddagen. Da fikk jeg melding om vedkommende skulle ha fest borti nabolaget. Og at de hadde jacuzzi! Jeg var invitert.
Etter noen timer med Facebook og låtskriving tok jeg med meg noe proseco og stakk over rundt i 21 tida. På veien bort var musikken så høy at jeg kunne høre det fra Stjernebyen til Kjersti park nesten. (500m avstand). Musikken var type køntri, sånn man ofte hører på bygda:)

De skulle ut på Aases Verden kl 22.00 og Åsmund Åmli skulle spille. Så vi kunne ikke være for seine. Nå skal det sies at jeg ikke er noe spesielt begeistra over bygdekøntri. Så jeg følte meg litt som ei bikkje på slep.
Utover kvelden ble det masse godt å drikke på. Og jeg tror de fleste av oss var fulle og fine i formen.

Det var i hvert fall klart for narsj og jacuzzi!!! I en sprengkulde kl 03 på natten, så er ikke dette en gal ide. I hvert fall ikke om du skal videre. Noe jeg etter hvert måtte. Jeg syns jeg husker at jeg tok med meg bukser og sko(sokkene glemte jeg), men jeg hadde glemt noe viktigere!
Og det var nøklene mine.
Når man er full og dum(ung). Så må det jo være noe galt i topplokket når man ikke klarer å finne flere valgmuligheter enn å prøve å knuse vinduet med hånda si.
Jeg tenkte nå i hvert fall at det var en kjempegod løsning. Og at det er sikkert ingen som ser eller hører meg.
I Stjernebyen her jeg bor. Så finne det totalt 18 hus har jeg telt. Og de fleste av dem er ganske nærme hverandre.

Superhelten Bein!

Så det som skjer. Er at jeg prøver å leke Marvel helt, og knuse frontruta på inngangsdøra. Noe som ikke gikk helt etter planen....
Da tenkte jeg, "hva med verandadøra?". Jeg tok sats med mine fantastiske balanse. Og "knus 1 av 2!!! Eureka!!
Så ser jeg etterpå at det kun var 1 vindu jeg klarte å komme igjennom; det andre burde gå lett som en lek - tenkte jeg. Etter ca 5 slag, så begynte det å gjøre litt vondt i knokene. Og da måtte jeg begynne å tenke i andre baner. Nå husker du kanskje at jeg var i jacuzzi for ca 1 time siden? Og det begynte å bli kaldt med den bokseren. (sikter til tittelen av innlegget)
Desperate tiltak og alkohol er IKKE en god kombo! Da jeg tenkte at ei potteplante som stod på utsida kunne brukes til å slå i stykker resten av vinduet. Jeg tenkte jo at dette var en "fixed" plan, og at det skulle gå på en to tre. Vel, det som skjedde var at potta gikk i vinduet, og kom tilbake i tusen biter. Pluss noen som satt seg i hånda mi.

Jeg tenkte som så at slaget mellom meg og ruta var tapt. Og at jeg skulle fryse så jævlig på junior, var nesten uholdbart.
Så den neste dummeste løsningen jeg kommer til å gjøre til slutt var å ringe min far for å spørre om han hadde gjemt bort noen reservenøkler. Noe han ikke hadde gjort. Så det endte opp med at han kjørte opp til Evje fra Kristiansand.

Enden på visa. Jeg mista følelsen i ballene og følte meg temmelig dust da min far kom inn døra klokka 05 på morran.

Don't drink and swim! 

En utfordring i hverdagen

Jeg trenger bare litt forståelse...

I dag tenkte jeg å skrive om noe jeg sjeldent tar frem, siden jeg av og helst har lyst å fortrenge at jeg har en muskelsykdom som heter CMT. 
Da jeg var 12 år, ble jeg fortalt av legen min at jeg ville sitte i rullestol innen jeg var 40....Ikke en veldig fin påminnelse å ha i 28 år. 

Den kommer fra tre franske forskere som oppdaget diagnosen sine fornavn,  Charcot - Marie - Tooth
I all hovedsak så er det en nervebetennelse som rammer 2/10.000 mennesker.
Og gjør at elektrisiteten i nervene går saktere. Enkelt forklart, så vil det si at mine bein og armer fungerer halvparten så fort som dine.
Dette gir meg av og til en del utfordringer i hverdagen når jeg skal gå/løpe og jeg blir kanskje litt fortere sliten i musklene enn vanlig. Trapper er til tider noe av det verste jeg vet!

Synlig, men usynlig...

Til tider kan dette være nokså frustrerende å forklare til folk som ikke kjenner meg. Eventuelt til de som kjenner meg også - siden det er litt vrient å forstå. Det folk vet er at jeg har operert bein og rygg i en tidlig alder, og kjørte med en elektrisk rullestol en periode på Evje. Da forstod folk at det var noe som hadde skjedd. Men ikke hvorfor.

Hvordan det rammer meg

Den største utfordringen jeg har med diagnosen er at det er vanskelig å se det på meg. For eksempel, så har jeg store problemer med balansen. Ett eksempel, var f.eks i sommer, da jeg var på Sommer på Torget i Kristiansand. Da hadde jeg hatt en pils. Uheldigvis, så har de brostein på Torget. Og når jeg går på skeive steiner, så blir balansen enda verre.
Jeg ble da stoppet av en vakt som var klar til å kaste meg ut av området fordi jeg "sjanglet".
Jeg forklarte med den høfligste stemmen jeg hadde, at jeg kun hadde hatt en øl(det er kanskje litt typisk å høre for en utkaster:). Og at jeg var på vei til toalettet.
Da stoppet de forfjamset og sa ; Du virker jo oppegående i måten du snakket på!
Så gikk de videre....Jeg klandrer dem ikke!
Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal forklare at jeg har en diagnose som går ut på balanse, samtidig som jeg tar meg en øl. Skjønner du hva jeg mener?

Turnelivet i min tilstand

En annen problemstilling er når jeg er ute å reiser på turne. Så er det ofte en del å bære på, til bilen, til scenen og til slutt pakke ned og ta utstyret inn i øvingslokale/huset. Ikke minst at jeg ikke har tatt lappen enda. Kanskje noe jeg burde ha gjort, siden lokal-transport til og fra spillesteder kan være lange mellom hverandre.
Min verste fiende kan til tider være trapper uten håndtak. For meg å gå opp og ned trapper uten håndtak, kan være avgjørende for om jeg faller ned trappen eller ikke. Og med to gitarer på ryggen, og stativ i handa, så er jeg veldig sårbar for balanse og miste dyrt utstyr.
Heldigvis så har jeg flotte medmusikanter(de jeg kjenner) som forstår dette, men noen ganger så er det vanskelig å forklare at jeg ikke tør bære høyttalere til 20.000kr fordi jeg er redd for å miste den...

Trening

Du vil kanskje tenke det samme som meg. Hvorfor ikke trene seg sterk igjen?
Jeg har heldigvis tatt meg til fornuft for å forebygge flere problemer fremover ved å trene to-tre ganger i uken. Jeg sitter en del på hjemmekontoret hvor jeg trives veldig godt. Men jeg må komme meg litt mer i form.
Sunn mat har jeg også begynt med, og merker at humøret er mye bedre enn før.
Så per nå så har jeg bestilt nye såler til skoene min, og skal begynne med fysioterapi for første gang på 15 år.
Det som er litt kinkig er at musklene mine vokser dobbelt så seint, og jeg er ikke sikker på om jeg kan trene meg opp til et normalt nivå.  Jeg håper!

Til slutt

Jeg vil avslutte med å si til alle dere som har usynlige sykdommer eller som rammes av bekymringer, at det er ikke sånn at alt er en begrensning!
Jeg har vært utrolig målbevisst på det jeg tror på! Og etter å ha turnert og spilte mange hundre konserter, gitt ut snart 20 album og et tonn med singler på eget selskap. Lista flere låter på nasjonal og internasjonal radio. Så går det ann selv om ikke fysikken er der!
Så er jeg kjempestolt over det jeg har fått til sammen med en HAUG av flotte mennesker over hele verden!
Man trenger ikke alltid en kjempe inntekt for å bli lykkelig(tro meg! :). Eller status blant konger og dronninger.


Jeg trenger bare litt forståelse...

Oppsummering av sommeren 2015

Hei hei!
Og velkommen inn i mitt hode!

Jeg har en greie at jeg ikke skriver så mye her lenger, men tror kanskje det er på tide å begynne igjen?
De av dere som har vært her inne før, vet at det kommer noen radikale meninger, av og til er det 10% selvskryt og litt erfaringsmessig hva jeg skriver om.

Med tanke på at jeg har dysleksi og er blogger/låtskriver, så skal jeg prøve å holde innleggene i korthet - tekstmessig! BOOM!

Har tenkt å legge ut en liten oppsummering på hva som har skjedd i sommer.
I all "korthet" så har jeg vært på  turne i Tyskland, sluppet singel, laget nye låter og jobbet med Ghost Town Artist.  Under ser du mer

Skryt= Blei heldigvis en del av dette under turneen :) (se mer i bildet under:) 

Salg ifra Cd'er i Tyskland

Bygda i Tyskland

Dagen jeg kom hjem fra Tyskland så ble jeg invitert til Bekkefaret festivalen

Fikk til og med tid til å lage en sang sammen med denne godgjengen i Silver Town Studio

På besøk hos familien i Kristiansand

Fikk visst en kjempefin konsertanmeldelse i Tyskland au:)

Gjør meg ingenting;)

Lagde lit musikk i Tyskland

Ble en del hvete-øl i Tyskland....

Ikke verst å ha sin egen fanklubb i Bremen:)

Skvuppfestivalen 2015

Krabbekallas i Kristiansand

Tidlig spillejobb på studieåpningen av Høgskolen i Hedemark

Ghost Town Artist fylte tre år :D

Sony Music hadde også fest :) 

Debutantfestivalen på Kulturhuset

Spillejobb på Parkteateret 

Etter min mening, den beste låta i 2014

Anbefaler å sjekke ut låta "Aliens" til Ina Wroldsen!
Jeg har ikke funnet mer enn en utgivelse så langt av henne. Men ettersom jeg har fått med meg,
så skriver hun veldig mye sanger til andre. Jeg tør ikke gå inn på hvem det er, i tilfelle jeg sier noe feil :)


Men sjekk ihvertfall ut den siste musikkvideoen som kom ut i dag!

Mitt motsvar til Anita Wisløff's kronikk ang kjønnskvotering i Musikkbransjen

Dette innlegget her baseres på denne kronikken Anita skrv 23 Juni
http://www.klassekampen.no/article/20140623/ARTICLE/140629982

I Anita Halmøy Wisløffs kronikk i Klassekampen 23. juni siterte hun fra ett blogginnlegg jeg hadde skrevet 29. mars: «Hva jenter gjør feil i musikkbransjen?» NRK Dagsnytt 18 ringte meg da på mandag og inviterte meg til debatt med Wisløff, men jeg var dessverre utilgjengelig. 

Til mitt forsvar stilte en saklig og klar Svein Harberg (H), leder fra kulturkomiteen på Stortinget opp. Harberg påpekte at man ikke kan drive tvang som et hjelpemiddel til å få inn flere kvinner inn i bransjen, ei heller på festivaler. De artistene som blir valgt ut til Øyafestivalen, Månefestivalen eller andre festivaler håper jeg virkelig blir valgt fordi de er gode artister som publikum har lyst å høre!

I kronikken i Klassekampen ble mine holdninger trukket fram som skrudde vrangforestillinger. Intensjonen min var å skape visshet og fornyelse av tankemønsteret rundt kjønnskvotering i musikkbransjen.
Jeg tror og håper at det blir en bedring av kjønnsbalansen i norsk musikkliv i løpet av kort tid. Jeg jobber daglig med artister som er jenter – i promoselskapet Ghost Town Artist. Vi har en balanse på 50/50 i vårt selskap, og det er vel bedre enn de åtte av 40 Wisløff jobber med som er kvinner? Jeg jobber stort sett med debutartister, mens hun jobber med etablerte og større artister. Disse artistene er lettere å selge inn til arrangører. Forskjellen her er at jeg gjør de små grepene for at kvinnelige artister kommer frem i dag, mens Wisløff klager over at hun ikke får solgt inn sine etablerte artister til festivalene.

Hva er problemet? 

Media sitter indirekte på makten, både i regi av hvem de velger å fronte og ikke minst hvordan de velger å fronte dem som er i søkelyset. Vi har flere dyktige og enerådige damer i bransjen som velger ut artister til TV 2 sin artistgalla, VG lista og diverse andre. Og Wisløff er også en viktig brikke i dette spillet. Jeg oppfordrer henne til å selge flere kvinnelige artister fremover så dette ikke blir en debatt uten fotfeste. 

Frida Amundsen sin Svalbard video

Frida Amundsen er ingen konvensjonell artist, der hun står i krysningspunktet mellom popstjerne og singer songwriter. Hun har ikke hatt en konvensjonell karriere, 21-åringen fra Vaksdal som fikk platekontrakt bare 16 år gammel. Låten Closer ble en hit på norsk og europeisk radio og virvelvinden av oppmerksomhet, inklusive Spellemann-nominasjon for Årets Nykommer, fikk Frida til å stille spørsmål ved hva hun egentlig ønsker å gjøre, og hvem hun vil være.

Det siste året har hun jobbet med dyktige musikere og produsenter, som blant annet Joakim «Jocke» Berg fra Kent, Simon Nordberg og Janove Ottesen, og er ikke i tvil om at hun vil skrive, og fremføre, musikk.

Da låten What If kom fortalte Frida at den handler om kjærlighetens evige sjansespill og hvordan man aldri kan være helt sikker på noe, men allikevel må våge å satse hele hjertet. Låten har en melankoli og svalhet i seg som ikke var forenlig med norsk sol og sommer, så derfor ble det en tur til Svalbard med regissør Pål Laukli for å filme video.

Om opplevelsen sier Frida «Svalbard er virkelig spesielt og fascinerende, og gjorde et fantastisk inntrykk på meg. Landskapet er kontrastfyllt, og jeg så alt fra forlatte hus til en høyteknologiske satelittstasjon. Det ser kanskje ikke helt sånn ut i videoen, men vi hadde de veldig gøy! Med greie medhjelpere og snøscootere til rådighet fikk vi hele Svalbardopplevelsen, fra Longyearbyen til den russiske byen Barentsburg. Dette var et eventyr utenom det vanlige, og selv om alles opplevelse vil være unik tror jeg nok alle opplever Svalbard som et sted som rett og slett tar pusten fra deg.»

Følg Frida på Facebook www.facebook.com/FridaAmundsen og Instagram @amundsenfrida

Berlin reiserapport

Som noen kanskje har fått med seg så jeg vært en uke i Berlin for å skrive ferdig låter med Joachim(gitarist i Depui). Leiligheten og området vi har bodd i som heter Charlottenburg gjennom Nopa har vært helt veldig avslappende og chill.

Ihvertfall så er nå elleve sanger ferdig produsert og klar for innøving med band. Så jeg kan ihvertfall nevne at vi skal teste ut låtene den 16 april på Henriken om du er nyskjerrig :) Facebookevent.

Stilen på den neste platen blir nok mer basert på Nashville soundet, men fremdeles like deilig å skittent som før:)

Vi har sett ganske mye av Kreuzberg som er hippiemekka/hipster plassen i Berlin. Der endte vi med å gå i sirkel TRE ganger når vi skulle leite etter ett utested som heter Madame Claude. Vi fant forsovidt aldri stedet, så vi gav opp og satt oss på ei pønk bule heller. 

Har også sett en del i Charlottenburg. Som er en litt mer kaksete plass. Vil anbefale alle jeg kjenner å ta en tur ned hit om du gir deg selv muligheten:)

Hva er feil med damer i musikkbransjen?

Jævla musikkbransje!

Hørt om det før?
Hver gang jeg hører eller ser aviser(som jeg aldri leser ellers), skriver om at Norske jenter må komme seg ut i musikkens verden, så får jeg litt skyldfølelse. Noen som gjør det samme?
Denne posten er ihvertfall en respons på Hanne Sørvåg sitt innlegg på Kjentfolk.

Som noen her inne vet så driver jeg ett Indie-label som heter Ghost Town Artist i Oslo, og via min partner in crime, Geir Wick på Evje. En av mine nøkkelroller i dette selskapet gjøres på bakgrunn av dialog med mine artister. Altså i kraft av en A&R stilling.
Da er min oppgave oppfølging, promo, planlegging og tilrettelegging for artisten sin utgivelse.
Jeg har vært så heldig å få bygge opp Ida Stein og å få jobbe med henne. Før og etter MGP.
Hun er en av de "personene" som virkelig står på og som ikke er redd for å gå på tryne.
Det finnes flere jenter jeg har gleden av å jobbe med som Heidi Andresen, Ida Sofie Holmen, Frida Amundsen, Vilde Lie eller Anine Stang. I love those workingclass girls! 

Her ligger det ofte en del ting som jenter må lære seg. Å tørre! Det gjelder for begge kjønn for F!!
Jeg tør ikke kalle meg noen stor musiker på noen måte, men jeg har satset tid, penger, venner og mitt rykte for at jeg skal gjøre dette 110%. Og jeg kjenner meg veldig fornøyd de gangene jeg har gjennomført turneer i utlandet og spilt på scener med over 6000 mennesker.
 Bør det være noe annerledes for jenter?

Jeg gjør det enkelt.

Her er 11 tips til hva damer kan gjøre annderledes

1. Tør å feile!
2. Lag en bra sang før du tar av deg BH'n
3. Prøv å forstå hvordan andre lykkes. Spørsmål krever svar
4. Legg fra deg tanken om at du lykkes det første året. Dersom du gjør det, så bøyer jeg meg i støvet!
5. En del damer klager mer over hvor vanskelig det å slå igjennom istedenfor å faktisk jobbe for det.
6. Lag en plan. Eventuelt send meg en demo på bent@ghosttown.no så kan vi se om vi kan gjøre det sammen.
7. Drit langt i konkurranser som Emeriganza, Battle of the Bands og sånne ting. De gir deg bare ekstra regninger.
8. Sats 100% på musikk dersom du vil leve av det. En jobb i starten kan være lurt, men det gir ikke nok tid til å fokusere på musikk.
9. Jobb, jobb jobb! Book spillejobber HELE TIDEN!
10. Ha en fet stageact(kostyme, scenerekvisita osv). Refererrer til punkt 2. Pass på!
11. Pass på penga!

Noe etterlengtet!

NEAL HOFFMAN - «Half The Universe(is missing)»

Mine gode venner i Dust of Daylight gav meg i dag en link med en helt spesiel artist ved navn, Neal Hoffman. I og med at jeg kun kjente til bloggeren Rune Letrud, så tok jeg han på ordet og sjekket ut sangen. Denne bloggen er ofte bygd på troverdig musikk som har sjel. Og det viste det seg at de skal forsette med:)

Neal Hoff er kanskje ikke så kjent for de fleste i Norge, men at han fortjener en plass i musikkbransjen er det ingen tvil om! 

Låtskriver er fra Tyskland og jobber med låtene sine i London i disse dager.

Etter som å forstå på intervjuet han gjorde med DoD, så vil han svært gjerne komme til Norge for å spille. Noe jeg kommer til å prioritere!

Sjekk ut hans nye musikkvideo. Det jeg bet fast i først, var oppbyggingen i låten. Den er nesten umulig å slå av før den er ferdig. Hvor mange sanger klarer å gjøre det med en lytter? 

Soundcloud

Musikkvideo til Depui

Den siste tiden har vært preget av musikkvideoen "Growing Wild" som kom ut i går.
På grunn av Mari Chauhan sin tilbaketrekning av videoen, så ble musikkvideoen trekt fram i Dagbladet forleden.

Ganezha baner vei for resten av landet

Facebook

Noen av de få gangene hører jeg "hip hop", skal det virkelig mye til for at jeg gir det en sjangs. Men sjangeren Deadbeatz var vel kanskje det som fikk meg interessert. Jeg kaller han en veibaner!

Debutsingelen til Genezha fra Bergen er ikke helt ordinært på noen måte. Den får meg til å slappe av, samtidig som den gjør meg nyskjerrig på hva som skjer next. Spesielt i musikkvidoen som gir meg assisasjoner til ett norsk Daft Punk og Frode Grytten.(Som han er influert av ifølge presseskrivet jeg mottok)

Hans to siste produksjoner ble også anbefalt som måndens singler på "Nattogdag". Samtidig som Gaffa har snust på artisten den siste mnd - også kalt mordersingel.

Artisten er inne i studio allerede nå og jobber med nytt materiale. Så dette er nok ikke siste gang du hører noe fra Bergensgutten.
Vel verdt en sjekk uansett hva slags sjangerelsk du har.

Sigrun Loe Sparboe – Uten at du vet det

Atter en gang så kommer det noen luftige overraskelser fra den Norsktekstlige kanten i Norge. Med en blanding av Kalimba, Fiolin og trekkspill så fanger hun undertegnende!

Før denne soloplaten ble lagd, så har hun gitt ut tre utgivelser sammen med bandet, "Sigrun and the Kitchen band" - som jeg så i Rena under fadderuker i 2010.

Jeg starter med å si at jeg har allerede fått mer sansen for henne som soloartist enn som bandmusiker. Hun leverer fra første spor klokkeklare strofer som smyger til seg lysten for å skru opp volumet på snørebåndet.

Platen inneholder 14 spor hvor teksten kommer godt frem. Det er ikke klissete eller oste. Når man går i denne retningen kan fort bli sammenlignet med Norske visesanger. Men dette er enkelt, ærlig og orginalt. Rett og slett ett friskt pust i forhold til hva som har blitt gjort før! Med enkle ord, så er dette Norsk visemusikk med musikalsk dybde.

Hun minner meg om Trønderen Camilla Sky som ligner litt vokalmessig.

Min favorittlåt er ”Ingen Vet” som har litt mer tempo enn de andre låtene. Dette er kun fordi det gir undertegnende mer mening med up-tempolåter.

Dette er ei plate som du kan sette på når du har besøk av gjester, sitter alene og trenger litt inspirasjon i hverdagen. Det er ihvertfall en flott plate som passer sessongen godt! 

Plateselskap : Tylden/Hummingbird Records

Facebookprofil

Spotify

Wimp

Året da hitmusikken måtte bli vårt levebrød.

Vi er i ferd med å bli et hitbasert samfunn som neglisjerer musikk utenfor boksen.

Mitt navn er Bent Ivar Depui Tversland. Jeg driver Indie-plateselskapet, Ghost Town Artist. Utenom det er jeg medlem i låtskriverforeningen NOPA, FONO og forlaget TONO, hvor jeg har en ekstern ”Song by song deal” kontrakt med Warner Publishing. Selskapet Ghost Town hadde sin opprinnelse i ”hitens år” 2012.

Fra et Indieselskaps synspunkt

I 2009 ble Spotify kjent som et bransjefenomen som raskt skulle forandre forretningsmodellene våre. Nesten samtidig med at det begynte å ta av, i 2010, startet jeg startet å studere Music Management i Rena. Her gikk spørsmålene i gangene. ”Hva skal skje? Hvem har skylda, hvordan skal vi overleve uten CD-salg?”

Der noens død har vært andres glød, har vi gått igjennom flere utskiftninger av arbeidsroller.  EMI er konkurs, flere selskaper legger ned. Hva som er fellesnevneren med dette, skal jeg komme tilbake til senere.

Nye alternativ

Da jeg var på besøk i Cannes på bransjetreffet Midem i januar, kom en eldre franskmann bort til meg. Han var radiovert i Frankrike, og spurte for gøy ”Hva tror du som er ung, er det fremtidig levebrød i musikkbransjen og hvem kommer til å gjenstå?”

Da svarte jeg at pengene ligger (?) i publishing og promoselskaper (låtskriving og produsering)  Alt annet er håpløst i mitt tilfelle, som et indieselskap. Jeg kunne se fargen i ansiktet hans blekne og han ristet på hodet. Jeg argumenterte med at streaming er håpløst for nykommere, før man har 100 band i stallen. Først da kan du tenke longtail-prinsipp. Om det hjelper med dryppene streaming gir, kan man diskutere.  CD salget er like dødt som kulturprogrammet til FRP og konsertmarkedet er presset på grunn av lite salg – ihvertfall i Norge. Sjekk statistikk på www.ifpi.no for rapport.  Allikevel kommer aldri musikk til å stoppe å produseres. Sa jeg og smilte.

Grunnen til promoselskaper overlever er enkel. Det er en jungel der ute som har et narsissistisk behov for å forgylle sin del av Maslow-pyramiden. Altså se ansiktet sitt i avisen, eller høre seg selv på radio så mamma og pappa blir stolt.

Min mening med å forsvare disse antydningene var følgende idé. Publishing som vil si at man selger eller ”pitcher” låter videre til andre større artister/publishingbyrå. Dette skjer ved at man som låtskriver kan produsere musikk til hit-verdenen (radio, reklame, film eller store artister) hjemmefra.

F eks på linje med Hanne Sørvåg, Ketil Schei eller Stargate-duoen, som kan tjene godt av sitt levebrød. Det koster ikke all verdens tid å lage en sang og man kan gjøre det på kveldene etter jobb. Men man trenger et sted å være, utstyr, erfaring med melodier, tracks og så videre. Ikke minst så er TONO såpass hyggelig at de betaler mer enn gode nok utbetalinger i året til låtskriveren.

Spotify og Wimp

Jeg som plateselskap kan følge med på hvem av mine artister som blir avspilt på nett. Gjennom aggregatoren Phonofile følger jeg med for å få innsikt i hvilke av artistene som er mest ettertraktet og flinke til å promotere seg selv. Det som alltid gjenspeiler seg er låtene som har mye med ”hiter” å gjøre. To av mine mest strømmede artister, Ida Stein og Depui har en fellesnevner. ”Wimp”. Eller Trofast med låten Magaluf som jeg har promotert. Den har nesten 200.000 streams på Spotify. Jeg er fremdeles uavheingig som plateselskap.

En av mine første singelutgivelser på egenhånd var med sangen ”Manhood”, av Depui. Denne låten fikk god dekning på landets radiostasjoner og blogger. Den ble til og med spilt under OL i London i fjor. Når man tenker over dette, så bør jo det appellere til et massivt publikum?

Det gjorde det altså ikke, selv om den ble spilt en gang på NRK. Ikke lenge etter fikk jeg vite av en av mine kontakter i Wimp at ”Manhood” var anbefalt på deres  Fredagsliste. Da snakker vi andre boller !

Spillelista gjorde at sangen fikk over 8000 streams ekstra. (ikke mye, men, men) Alt i alt er det resultatet av markedsføringsverdien jeg sikter til.

Når jeg gav ut Ida Stein sin første singel ”The Darkest Eyes”, hadde jeg kanskje flaks med timingen. I forkant av releasen fikk jeg vite at Wimp skulle ha en nykommerkampanje samme uke som utgivelsen. Jeg meldte Ida opp på interesselisten, og hun ble plukket ut. Hun fikk eksponering på forsiden, spillelister, bloggen og andre ting. Pluss at jeg igangsatte pressearbeid.

Ida fikk har fått en kjempefin start på sin karriere som musiker. Nå er hun bosatt i Køhln og spiller jevnlig konserter i Tyskland. Med sine 60.000 streams på to låter, har hun tjent ca 1700 kr minus mine % for å gjøre jobben. Det utgjør ca. 400kr. Igjen, no longtail!

Jeg har tidligere solgt inn flere saker til aviser, singler på nasjonale radiolistinger og TV-intervjuer, vedrørende band jeg jobber med. Ingen av disse kan måle seg med resultateffekten til Wimp eller Spotify.

Kredibelt eller husleie?

Min forretningsmodell er relativ enkel. Jeg forhandler pakkepriser med artister/managere i Norge (foreløpig) på hvor mye arbeid som skal nedlegges i prosjektet. Altså som et promoselskap, advokatbyrå eller lignende. Forskjellen er at jeg tenker kortsiktig og samtidig langsiktig for egen del. Mine klienter leier meg inn som rådgiver, konsulent, promotør og noen ganger kaller de meg for manager eller plateselskapet.  Alt ettersom.

Fordelen er at jeg tar prosenter av salget som kommer inn, i tillegg til en fastpris som dekker mine utgifter. Det kommer til gode når jeg en gang har en stor nok katalog.

Minuset med modellen er at jeg ikke kan velge og vrake musikken jeg aller helst vil jobbe med. Det setter en del sperrer på det å ha en konkurransedyktig pris i forhold til resten av bransjen. Det kan til tider suge ut litt av motivasjonen min som musikkelsker.

Min optimale artist å jobbe med er per i dag en 20 år gammel jente med masse karisma, unikt talent, som jobber hardt på egenhånd, har positiv utstråling, som har et bookingselskap og alt det der. Det setter litt grenser for min modell dessverre, også  siden 20 år gamle jenter sjelden har den type sum jeg tar for mine tjenester. Så må jeg finne musikk hvor artistene er pengesterke. Altså, arbeidsfolk som ikke har mulighet til å satse 100 % på musikken som levebrød.

Derfor har jeg funnet en annen type nisje i musikkbransjen, rock/metal/americana/folk/electronika også videre. Her kommer dessverre streamingtjenestene inn igjen.

Jeg oppfordrer deg til å ta en titt på hva Wimp eller Spotify har lagt ut på sine ”What´s New”-lister . Wimp reklamerer for at alt de anbefaler er vurdert redaksjonelt. Redaksjonen består av tidligere journalister fra troverdige nettsider som Groove, folk i tidligere PR-byråer og andre musikkildsjeler. Den troverdigheten varer dessverre ikke evig.

Når jeg ser hva den ”redaksjonelle” musikktjenesten Wimp anbefaler, er det nesten likt som alle de andre netttjenestene som Spotify, iTunes og Dagbladet.

Konkluksjon

Fra et plateselskaps syn, mener jeg at man er smart dersom man ”bare” satser på å utgi hitmusikk som generer nok interesse fra Wimp og Spotify. Sånn at de anbefaler musikken. Vi skal jo tross alt prøve å kompensere for det tapte CD-salget, sant? Og da må man jo ha streaming hits!

Jeg tror ikke at noen av de to aktørene kommer til å fronte mine artister som er i nisjelandet. Lefty & Tin Can Sellers, Dugg, Tripod, eller lignende. Det er for mye arbeiderklasse i musikken.

Derfor oppfordrer jeg Spotify, Wimp og så MANGE som mulig til å lage en sjangerinndelinger til sine lister. For eksempel sånn som Digster eller Sounddrop har gjort. Da kan man finne det beste fra hver sjanger og ikke bare ett massepublikum som er forutbestemt, slik det er i dag. Den store hiten er den som vinner, jeg godtar det. Slik har det alltid vært. Men jeg er fremdeles med i utviklingen av det som kommer til å bli hørt på i årene fremover. Og da ønsker jeg åpning for å ha flere sider av musikkens innhold tilgjengelig.

EMI har gått konkurs. Min teori er at de bare produserte lojal musikk (med andre ord bra og troverdig musikk) som gjorde at de (tydeligvis?) fikk for liten drahjelp fra andre. Ikke la det bli sånn at plateselskapene mister sin motivasjon. I hvert fall ikke oss som vil gi ut musikk med sjel i!

###